1001 godnatthistorier - 172. Historien om Bjarne Blyantspisser

172. Historien om Bjarne Blyantspisser

-          Her lå det mange fargeblyanter, sa fru Fantasia da hun kom inn i soverommet til M. – Jeg ser du liker å tegne?

-          Og der har vi sannelig Bjarne Blyantspisser også. Jeg tror han har ligget litt på latsiden i det siste, for nesten alle blyantene mangler en skikkelig spiss.

-          Ja, for det er ikke like lett å få til en ordentlig spiss, svarte M. - Når jeg nesten har laget en fin spiss, så brekker den av.

-          Det er nok fordi kvaliteten på fargeblyantene ikke er god nok, sa feen. - Eller det kan være at Bjarne er blitt sløv på sine eldre dager. Men han ser jo egentlig ikke gammel ut.

-          Nå skal jeg fikse dette for deg. Har du et stjerneskrujern, så vi kan få ut den lille skruen? Og en liten flatfil til å skjerpe bladet?

-          Jeg har det her i skuffen med alt mulig i. Bare vent litt.

Fru Fantasia fikk ut bladet ganske raskt.

-          Ser vi det, sa hun. Sannelig tror jeg at han er blitt litt uskarp. Det skal vi rette på i en fart.

-          Oj, det var godt, sa Bjarne Blyantspisser. – Jeg trodde aldri at noen ville gjøre meg skarp igjen. De fleste tar bare og kaster meg når jeg blir gammel og sløv. Jeg er så billig sier de. Endelig kan jeg gjøre en god jobb igjen.

-          Men det er helt riktig som du sier, fortsatte Bjarne. De fargeblyantene ved siden av meg er ikke helt patente, men så er de også kjøpt på Clas Ohlson. Skal man få tak i riktig gode fargeblyanter må man handle andre steder. Jeg liker best blyanter fra Faber-Castell. Da vet jeg hva jeg har å gjøre med. Der har de laget blyanter og skrivesaker helt siden 1761.

-          Hos Faber-Castell tenker de på alt, ikke bare på å selge. Jeg kjenner det med en gang jeg får en blyant fra dem i munnen. Treet som jeg skjærer bort, er som smør. Andre blyanter har en tendens til å være laget av tre som bare fliser seg opp. Dessuten blir spissene på blyantene nesten bestandig helt sylskarpe slik at man kan lage de fineste streker.

-          Jeg har snakket med Tegnill Tegnepapir mange ganger, og vi er helt enige. Disse billigblyantene er ikke noe gode. De kan lage streker. Det er det hele. Strekene ligner mest på skøyerstreker, hvis du skjønner hva jeg mener?

M og fru Fantasia nikket.

-          I gamle dager, på syttenhundretallet, var det annerledes. Når de skulle lage blyanter, brukte de sedertre fra gamle kasserte jernbanevogner. Det har Bibbi Blyant hørt av oldemoren sin som hørte det fra sin oldemor. Alle sammen hørte de til Faber-Castellfamilien.

-          Virkelig gode blyanter har grafitt inne i seg som kommer enten fra Sri Lanka eller fra Tsjekkia. Det er der grafitten har best kvalitet.

-          Jeg har ingen anelse om hvor mange blyanter jeg har spisset, men det er mange, og alle har de sin historie å fortelle.

-          Noen av blyantene er i familie med blyanter som har tilhørt kjente kunstnere. Teodor Kittelsen for eksempel. Han brukte ikke blyantspisser, men en liten pennekniv når han trengte å spisse blyantene.

-          Det var litt skummelt å være hos Teodor Kittelsen har jeg hørt, for han tegnet mange troll. Noen ganger var trollene så livaktige at de hoppet ned fra tegnepapiret om natten og skremte vettet av folk i Sigdal hvor Kittelsen bodde.

-          Selv har jeg sett troll mange ganger når jeg har vært på besøk i Sigdal, sa Bjarne Blyantspisser. Det skumleste var da jeg møtte selveste nøkken.

-          Nøkken så på meg med store lysende øyne. Etter det bestemte jeg meg for at jeg aldri mer skulle bade i tjern i skogen. Jeg har fortalt om dette møtet til mange andre blyantspissere. Det er grunnen til at ingen av oss liker å bade.

Nikk, nokk, nøkkeliute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?