165. Historien om Moltke Molte
-
Til julaftens middag er det mange som har
moltekrem til dessert, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
-
Det har jeg også spist noen ganger, svarte M. -
Men jeg syntes ikke det var noe særlig godt.
-
Ja, det er mange barn som mener at Moltke Molte
er litt sterk på smaken. Det er nok derfor han blir blandet ut med krem, noen
ganger så mye krem at det er vanskelig å finne ham igjen i alt det hvite.
-
Krestian Krem er ikke særlig begeistret for
Moltke Molte. Krestian synes han er hovedpersonen på julaften. Krestian Krem
startet livet sitt som ekte kremfløte og var veldig fornøyd med å være akkurat
kremfløte.
-
Inne i kjøleskapet hadde alle sammen det kjølig
og godt. Alle trodde at dette livet skulle være, men alle ting har en ende. Særlig rett før jul. For Krestian tok det
behagelige livet slutt da han ble helt opp i en bolle og pisket i en
kjøkkenmaskin. Det gjorde ganske så vondt å bli slått slik. Før han visste
ordet av, var han en helt annen. Han var luftig og lett og kunne ikke renne
slik som den gangen han var kremfløte. I grunnen var han ganske fornøyd med å
være blitt krem. Han var blitt mye større enn før og tenkte at slik er det å
bli voksen.
-
Inne i kjøleskapet hadde han stått ved siden av
Moltke Molte. Siden Krestian Kremfløte hadde korken på, nedlot han seg ikke til
å åpne munnen. Dessuten luktet det litt surt av Moltke enda han hadde lokket på
i glasset der han bodde.
-
Av Krestian luktet det bare fløte, og det lukter
knapt noen ting.
-
Moltke brydde seg heller ikke om Krestian
Kremfløte. Der han stod i kjøleskapet drømte han om den gangen han stod i
blomst på moltemyra.
-
Om nettene var det noen ganger nesten like kaldt
som i kjøleskapet. Heldigvis holdt Fredrik Frost seg høyere opp i snaufjellet.
Fredrik kunne bite ganske kraftig når det var klar himmel om nettene.
-
Denne sommeren hadde Moltke og familien hans
klart seg fint. Alle blomstene var riktignok ikke blitt til kart, men myra var
likevel ganske så gul når man la seg ned for å se.
-
Moltke hadde hørt at noe skjedde ute på
kjøkkenet etter at Krestian var blitt tatt ut, men han visste ikke hva. I
stedet drømte han om fine sommerdager i fjellet. Rett som det var kom folk
forbi og beundret ham og familien hans. Han hørte de skulle komme tilbake
senere når bærene var blitt gule.
-
Det var familien Reinertsen som var de heldige
og fikk fylt opp med molter i bøtter og spann. Moltke rødmet av glede da han
ble lagt på toppen av et spann.
-
Det var trivelig ikke å være alene. Fra spannet
hadde han den fineste utsikt man kan tenke seg.
-
Plutselig ble han vekket fra drømmen, og det kom
nesten som et sjokk da han ble helt opp i Krestian Krem. Han fikk knapt puste
nede i kremen. Heldigvis maktet han å karre seg opp til toppen av bollen slik
at han fikk luft og kunne se seg om. Han fikk nesten panikk der han lå i alt
det hvite.
-
Karsten Kaffekopp som stod på bordet like ved
siden av ham, greide å roe ham ned. Alt er en overgang, sa Karsten. – Jeg har
vært med på dette mange ganger før. Moltekrem er den fineste desserten som
finnes, mener folk.
-
Du kan bare ta det med ro. Alt vil bli bra til
slutt. Jeg husker selv da jeg var ny og ikke visste hva som skjedde på
julaften. Jeg glemmer ikke da jeg ble helt full av Kaftein Kaffe. Han var
skoldende varm, og hadde jeg kunnet skrike, så hadde jeg gjort det.
-
Er du heldig, blir du kjent med Kari Krumkake
også. Hun er en trivelig jente selv om jeg personlig synes at de vitsene hun
forteller for å muntre oss opp, er veldig tørre.
-
Men nå kommer visst julemiddagen inn på bordet,
sa Karsten Kaffekopp. – Da må vi være stille.
Still, stall, stute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar