1001 godnatthistorier - 238. Historien om Prippen Propp

238. Historien om Prippen Propp

-          Du kan tro jeg har truffet på en merkelig fyr i dag. Du har sikkert sett ham uten å tenke på det, sa fru Fantasia da hun slo seg ned ved hodeenden i senga til M.

-          Du har så mye rart å fortelle. Hvem skal jeg høre om i kveld?

-          Prippen Propp.

-          Prippen Propp? Går det an å hete det?

-          Ja, min santen. Og det spesielle ved ham er at hver gang han snakker, må han ha med et ord som begynner på pr.

-          Å? Pr som i promp?

-          Akkurat. La oss ta en tur inn på badet og hilse på ham.

Der var han. Midt i vasken satt han, Prippen Propp.

-          Jamen, det er jo en helt vanlig propp!

-          Jeg en helt vanlig propp, sa Prippen Propp. – Jeg protesterer på det sterkeste mot prompeprating.

-          Du ser iallfall ut som en propp, svarte M. – Ikke akkurat moderne heller.

-          Moderne! Nå har jeg hørt det også. Jeg som er selve prinsen blant propper. Jeg har familie tilbake så lenge det har vært vaskeservanter som har trengt propper, bare så du vet det. Kom ikke her og prat tull!

-          Unnskyld, sa M. – Jeg visste ikke at du var så nærtagende.

-          Jeg protesterer, sa Prippen. – Nærtagende? Jeg! Neimen om jeg er. Men jeg er en mester i å holde tett. Jeg har praktisert i denne jobben i årevis og er absolutt ingen primadonna. Jeg vet bare hva jeg er god for. Hvordan skulle det gått om vaskeservantene var prisgitt propper som ikke kunne holde tett? Jeg bare spør?

-          Da hadde vannet rent ut. Akkurat som i badekaret når jeg trekker ut proppen, svarte M.

-          Akkurat, sa Prippen Propp. – Jeg vet jeg er en pratmaker, men du tåler vel det. Vaiva Vann sier akkurat det samme når hun renner ut av vaskeservanter og badekar. - Du preker som en prest, sier hun. Du har vel aldri gått på presteskolen, spør hun. - Nei, svarer jeg, - men jeg fikk førstepremie den gangen vi ble produsert på proppefabrikken. Det er jeg stolt av. Jeg er virkelig av prima kvalitet.

-          Jeg husker da jeg kom til butikken hvor de selger badekar, servanter og vaskekummer. Det var litt prekært da, for de manglet propper. Alltid beredt, sa jeg. – Kan jeg stå til tjeneste med noe?

-          Du er akkurat på prikken hva vi trenger nå, sa Burman Butikkeier. - Baddo Badekar og Vaiva Vann vet ikke sin arme råd. Her er noen som absolutt vil kjøpe et badekar og Baddo klarer ikke å holde på Vaiva. Hun bare renner ut.

-          Ikke noe problem, sa jeg. – Prippen Propp ordner saken. Jeg presset meg ned i hullet i Baddo Badekar og prustet da Vaiva kom for å sjekke at hun ikke rant ut.

-          Praktfullt, Prippen, sa Burman Butikkeier.

-          Jeg gjør bare jobben min, protesterte jeg der jeg satt fast nede i karet.

Pripp, propp, prute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

1001 godnatthistorier - 237. Historien om Sjugur Skjenning

237. Historien om Sjugur Skjenning

-          I kveld har jeg med noe godt, sa fru Fantasia, da hun satte seg på sengekanten.

-          Nei og nei, der knaste det skikkelig. Det var visst Sjugur Skjenning som sa fra at han ikke likte at jeg satte meg på ham.

-          Sjugur Skjenning? Hvem er det? Har jeg sett ham før, mon tro.

-          Har du spist Inderøysodd, spurte feen.

-          Ja, svarte M. – Det var ikke det beste jeg har smakt, men flatbrødet var godt.

-          Da var det nok Sjugur Skjenning du spiste. Han er laget på Røra Bakeri, et lite bakeri på Grande i Inderøy. Fetteren til Sjugur, Sigurd Skjenning, var med på en vill ferd sammen med Kalle Kano fra Einerveien ned til Trondheimsfjorden hvis du husker det? Dersom han smakte søtt på den ene siden, var det helt sikkert Sjugur. Sjugur er en søtmons, han nøyer seg ikke med lørdagsgodt.

-          Da skjønner jeg ikke hvorfor han holder seg sammen med Inger Inderøysodd, sa M. - Hun er jo ikke søt i det hele tatt. Jeg har aldri forstått hva Per Potet ser i henne. Han er jo bestandig på bordet sammen med Inger.

-          Egentlig begynner jeg å bli litt lei av Inger Inderøysodd, sa Sjugur. Han ble pratsom nå.

-          Hun er en heimføding som helst holder seg hjemme. Jeg, derimot, liker å reise rundt i verden og treffe folk fra andre steder. I 2006 fikk jeg en beskyttet opprinnelsesbetegnelse. Det betyr at må lages på gammelmåten, skal noen kalle meg Sjugur Skjenning. Ikke alle er så heldige. Hvordan det er med Inger Inderøysodd, er jeg ikke sikker på, men hun kommer fremdeles i soddspann av simpel plast, mens jeg kommer i fine pappesker.

-          Det eneste jeg krever, er at jeg blir oppbevart på et tørt og lunt sted. Dessuten må jeg spises med den søte siden ned mot tungen. Jeg er jo ikke noe vanlig flatbrød, må vite!

-          Jeg husker godt da Kongen og Dronningen var på besøk i Inderøy i 2004. De kom med kongeskipet Norge. De gikk tur i Muustrøparken. Etterpå spiste de lunsj på Sund Folkehøgskole og da var selvsagt jeg hovedpersonen. Inger Inderøysodd forsøkte å stjele oppmerksomheten med alle kjøttbollene sine. Selv om Ida Ingerfærøl fra Dahls Bryggeri i Trondheim også var der, var det jeg som fikk ros da Dronningen la meg på tungen. Slikt flatbrød hadde hun aldri smakt. Ja, jeg fikk til og med være med henne hjem til Slottet i Oslo! Det glemmer jeg aldri. Inger Inderøysodd og Ida Ingefærøl var det ingen som roste.

-          Dette høres kan hende ut som skryt, men jeg forteller bare det som hendte der på Sund. Hadde jeg kunnet rødme da Dronningen snakket så pent om meg, hadde jeg gjort det. Men det passer seg ikke for flatbrød å rødme. Jeg bare knaste litt der jeg lå på fatet for at Inger og Ida skulle høre.

Knus, knas, knute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

1001 godnatthistorier - 236. Historien om Edvin Eple

236. Historien om Edvin Eple

Den første høststormen rusket i grantrærne da fru Fantasia kom inn til M. Vegard Vestavind hadde riktig rusket i håret til feen, og Reidar Regndråpe lå på drømmekappen.

-          I kveld er det ikke greit å være Edvin Eple der han henger på epletreet. Selv om han holder seg fast alt han kan, er det ikke umulig at han blir til nedfallsfrukt når Vegard herjer slik. La oss ta en tur ut og hilse på Edvin.

Tryllestaven kom frem og vips stod de under epletreet der Edvin hang og turnet i vinden.

Edvin fikk øye på dem der han holdt seg krampaktig fast i grenen.

-          Nå gjelder det å bli hengende, sa han. – Når jeg har hengt her i hele sommer, skal jeg nok greie noen dager til. Jeg vil absolutt ikke bli nedfallsfrukt som alle de som ligger under meg.

-          De bare ligger dere og blir mat for fugler og snegler om de ikke blir samlet sammen. Har de flaks, blir de presset til eplemost og havner på flaske. Flaskeflaks, sier nå jeg. Det er ikke noe liv å bli presset i Erika Eplepresse.

-          Riktignok ser Erika fin ut, men jeg har nok hørt henne når hun ser nedfallseplene. Saft suse, sier hun når eplene deiser i bakken. Nå skal jeg endelig få noe å gjøre. De stakkars eplene bryr hun seg ikke om.

-          Nei, jeg får henge her og håpe at stilken holder.

-          Helt siden jeg var en ung og vakker epleblomst har jeg drømt om å havne i fruktdisken i en bedre fruktbutikk. Enda bedre ville det vært å komme på torget. Jeg har hørt av Jorunn Jordbær at torget er det beste stedet for oss frukt og bær. Der er det gjerne masse folk som kommer og beundrer oss. Det er iallfall hva Jorunn Jordbær sier.

-          Jorunn Jordbær og jeg blomstrer på omtrent samme tid. Vi holder til ikke så langt fra hverandre, men jeg har nok de peneste blomstene, mener jeg nå selv.

-          Mine blomster er mye større enn Jorunn sine. Det samme sier Birgit Bie. Hvis hun skal velge mellom meg og Jorunn, er jeg førstevalget.

-          Det er lett å forstå, mener jeg selv. Dersom Birgit Bie skal fly til Jorunn for å finne pollen og nektar, må bikuben hennes stå like ved jordbæråkeren. Likevel kommer Birgit helst til meg. Hulda Humle er helt enig. Epleblomster er så kule, sier hun. Og så ser de ut som kuler når de er i knopp også.

-          Etter å ha blitt besøkt av både Birgit og Hulda mange ganger, ble jeg plutselig til en knert av en kart. Der hang jeg på kvisten sammen med mange andre eplekart. Egentlig var vi for mange til at alle kunne bli store og fine epler.

-          Det var trangt om plassen og næringen. Derfor falt noen av helt av seg selv. De ofret seg for oss andre slik at vi kunne bli store og komme til torgs eller til butikken. Likevel var vi for mange. Litt senere kom derfor noen for å tynne oss. Jeg var heldig og fikk lov til å henge og vokse meg stor.

-          Sola smilte til meg og ga meg fin rødfarge i kinnene. Både søsteren min, som hang ved siden av meg, og jeg hadde fine dager mens vi ventet på at vi skulle bli høstet.

-          Da Vegard Vestavind hadde gjort seg ferdig, hang vi fremdeles på kvisten. Noen dager senere ble vi høstet og lagt i store kasser.

-          På eplepakkeriet var jeg så heldig å bli førstesortering og kunne velge hva jeg ville. Jeg valgte å reise til torget. Der hadde jeg trodd at jeg skulle treffe igjen Jorunn Jordbær, men folk sa at hun var solgt for lenge siden. Selv trønderbærene var det slutt på. Riktignok var det noen jordbær der. Siden de kom helt fra Finnmark, var de veldig dyre. Mange av dem ble ikke solgt.

-          Jeg var heldig og ble ikke liggende lenge. Dagen etter at jeg ble solgt, fikk jeg være med på første skoledagen. Ikke rart jeg var stolt og kry. At jeg var hovedpersonen første skoledagen, skjønte jeg fort. På veggen i klasserommet var det bilder av alle bokstavene. Hvem var det bilde av ved siden av bokstaven E om det ikke var meg?

-          Jeg ble så stolt at jeg holdt på å sprekke, men jeg rødmet bare enda litt mer.

Sprekk, sprakk, sprute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?