1001 godnatthistorier - 236. Historien om Edvin Eple

236. Historien om Edvin Eple

Den første høststormen rusket i grantrærne da fru Fantasia kom inn til M. Vegard Vestavind hadde riktig rusket i håret til feen, og Reidar Regndråpe lå på drømmekappen.

-          I kveld er det ikke greit å være Edvin Eple der han henger på epletreet. Selv om han holder seg fast alt han kan, er det ikke umulig at han blir til nedfallsfrukt når Vegard herjer slik. La oss ta en tur ut og hilse på Edvin.

Tryllestaven kom frem og vips stod de under epletreet der Edvin hang og turnet i vinden.

Edvin fikk øye på dem der han holdt seg krampaktig fast i grenen.

-          Nå gjelder det å bli hengende, sa han. – Når jeg har hengt her i hele sommer, skal jeg nok greie noen dager til. Jeg vil absolutt ikke bli nedfallsfrukt som alle de som ligger under meg.

-          De bare ligger dere og blir mat for fugler og snegler om de ikke blir samlet sammen. Har de flaks, blir de presset til eplemost og havner på flaske. Flaskeflaks, sier nå jeg. Det er ikke noe liv å bli presset i Erika Eplepresse.

-          Riktignok ser Erika fin ut, men jeg har nok hørt henne når hun ser nedfallseplene. Saft suse, sier hun når eplene deiser i bakken. Nå skal jeg endelig få noe å gjøre. De stakkars eplene bryr hun seg ikke om.

-          Nei, jeg får henge her og håpe at stilken holder.

-          Helt siden jeg var en ung og vakker epleblomst har jeg drømt om å havne i fruktdisken i en bedre fruktbutikk. Enda bedre ville det vært å komme på torget. Jeg har hørt av Jorunn Jordbær at torget er det beste stedet for oss frukt og bær. Der er det gjerne masse folk som kommer og beundrer oss. Det er iallfall hva Jorunn Jordbær sier.

-          Jorunn Jordbær og jeg blomstrer på omtrent samme tid. Vi holder til ikke så langt fra hverandre, men jeg har nok de peneste blomstene, mener jeg nå selv.

-          Mine blomster er mye større enn Jorunn sine. Det samme sier Birgit Bie. Hvis hun skal velge mellom meg og Jorunn, er jeg førstevalget.

-          Det er lett å forstå, mener jeg selv. Dersom Birgit Bie skal fly til Jorunn for å finne pollen og nektar, må bikuben hennes stå like ved jordbæråkeren. Likevel kommer Birgit helst til meg. Hulda Humle er helt enig. Epleblomster er så kule, sier hun. Og så ser de ut som kuler når de er i knopp også.

-          Etter å ha blitt besøkt av både Birgit og Hulda mange ganger, ble jeg plutselig til en knert av en kart. Der hang jeg på kvisten sammen med mange andre eplekart. Egentlig var vi for mange til at alle kunne bli store og fine epler.

-          Det var trangt om plassen og næringen. Derfor falt noen av helt av seg selv. De ofret seg for oss andre slik at vi kunne bli store og komme til torgs eller til butikken. Likevel var vi for mange. Litt senere kom derfor noen for å tynne oss. Jeg var heldig og fikk lov til å henge og vokse meg stor.

-          Sola smilte til meg og ga meg fin rødfarge i kinnene. Både søsteren min, som hang ved siden av meg, og jeg hadde fine dager mens vi ventet på at vi skulle bli høstet.

-          Da Vegard Vestavind hadde gjort seg ferdig, hang vi fremdeles på kvisten. Noen dager senere ble vi høstet og lagt i store kasser.

-          På eplepakkeriet var jeg så heldig å bli førstesortering og kunne velge hva jeg ville. Jeg valgte å reise til torget. Der hadde jeg trodd at jeg skulle treffe igjen Jorunn Jordbær, men folk sa at hun var solgt for lenge siden. Selv trønderbærene var det slutt på. Riktignok var det noen jordbær der. Siden de kom helt fra Finnmark, var de veldig dyre. Mange av dem ble ikke solgt.

-          Jeg var heldig og ble ikke liggende lenge. Dagen etter at jeg ble solgt, fikk jeg være med på første skoledagen. Ikke rart jeg var stolt og kry. At jeg var hovedpersonen første skoledagen, skjønte jeg fort. På veggen i klasserommet var det bilder av alle bokstavene. Hvem var det bilde av ved siden av bokstaven E om det ikke var meg?

-          Jeg ble så stolt at jeg holdt på å sprekke, men jeg rødmet bare enda litt mer.

Sprekk, sprakk, sprute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?