1001 godnatthistorier - 254. Historien om Ragnfrid Rogn

254. Historien om Ragnfrid Rogn

-          Har du smakt på disse bærene før, sa fru Fantasia og holdt frem en klase med fine, røde bær. Så satte hun seg ned ved siden av M.

-          Ja, fysj og fysj! De var sure, svarte M og snurpet sammen munnen. - Bare kast dem ut av vinduet.

-          Noe så surt har jeg aldri smakt før. Men de ser jo fine ut når de henger på trær og busker.

-          Nå på høsten venter Ragnfrid Rognebær bare på å få storfint besøk helt fra Russland, sa feen.

-          Der holder Simen Sidensvans til. Du tror det nok ikke, men rognebær er livretten til Simen. Hele sommeren har han holdt til i skogene i øst.

-          Ragnfrid Rognebær har pusset og stelt bærene sine for at de skal se fine ut når Simen Sidensvans og familien hans kommer flygende.

-          Simen liker best om rognebærene har fått en frostnatt eller to. Da er de lettere å svelge.

-          Når vinteren og snøen kommer, er som regel alle rognebærene enten spist eller falt ned på bakken. Noen ganger faller snøen før Ragnfrid Rogn har rukket å bli kvitt bærene. Det kan være så tungt med all snøen at kvistene hennes bøyer seg og nesten brekker.

-          Noen mener at masse rognebær om høsten betyr at det blir mye snø om vinteren.

-          Ragnhild synes det er greit med snø, bare det ikke blir for mye. Det er ikke fordi hun ikke liker snøen, men når det blir mye snø, blir det vanskeligere for Råger Rådyr og Eivind Elg å finne mat. Rogneskudd og rognebark er nemlig noe av det beste de to hjortedyrene vet. I slike vintre blir Ragnfrid nesten snaugnagd og får problemer med å komme til hektene neste sommer.

-          Siden Ragnfrid Rogn er høflig og vet at det er viktig for Eivind å spise seg mett i kalde vintre, sier hun ikke mye, men hun liker ikke at alt som stikker over snøen blir spist opp. Hun vet at det kan komme en hard vinter neste år, og hva skal Eivind spise da?

-          Når våren kommer, har Ragnfrid nesten glemt alt sammen. Da har hun det travelt med å la knoppene springe ut. Hvor mye blomster blir det i år, lurer hun på. Noen år er hun nesten hvit av blomster, andre år er det knapt noen i det hele tatt.

-          Blir det mye blomster, pleier hun å si fra til Bringulf Bringebær for at han kan fortelle til Bråttom Bringebærbille at han ikke trenger å vente på bringebærblomstringen. Ragnfrid sier det samme til Edvin Eple, for Bråttom venter på epleblomstringen også.

-          At Bråttom Bringebærbille og larvene hans ødelegger en del rognebær, gjør ikke mye, for Ragnfrid har bær nok til alle, både larver og Simen Sidensvans om han skulle finne på å komme på besøk.

-          Selv om Ragnfrid ikke sier så mye, hender det at hun gir lyd fra seg om våren. Når sevjen stiger i henne, blir barken fin og myk og det er lett å lage fløyter.

-          Nå liflige fløytelyder høres i skogen, vet alle at nå er våren kommet og at det snart er sommer.

Pippelipi, pippelipa, pippelipute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?