1001 godnatthistorier - 250. Historien om Skjegrim Skje

250. Historien om Skjegrim Skje

-          I kveld er det en som er skuffet der han ligger i skuffen, sa fru Fantasia da hun glattet på dynen før hun satte seg ned ved siden av M.

-          Hvem kan det være, spurte M.

-          Du glemte å spise med Skjegrim Skje da det var iskrem til dessert til middag i dag. Vaniljeiskrem med karamellsaus og sjokoladedryss er det beste han vet.

-          Åja, jeg husker jeg ville spise med Sølver Sølvskje siden det var så god dessert. Skjegrim lå sammen med det andre stålbestikket.

-          Jeg tror Skjegrim er skikkelig fornærmet der han ligger i skuffen nå. Han kommer fra Rosendahl og mener han fortjener å bli brukt når det kommer dessert på bordet. Frokostblanding er greit nok, men det er desserter han elsker. La oss gå inn på kjøkkenet og ta en titt i bestikkskuffen.

Der lå de alle sammen, kniver, gafler og skjeer hver for seg. Fru Fantasia drysset en håndfull stjernestøv over skuffen.

-          Hei, sa Skjegrim. – Står det bra til med deg, M?

-          Takk, bare bra. Og med deg Skjegrim? Hvordan har du det?

-          Ikke så bra, sa Skjegrim. – Jeg så nok at Sølver Sølvskje mesket seg med deilig vaniljeis i forgårs. Han har ikke snakket om annet enn det hele natten. Enten har han ikke sovet eller så snakket han i søvne. Det var ikke noe trivelig i det hele tatt.

-          Så, så, sa M. – Ikke ta det så tungt.

Skjegrim Skje var helt på gråten. Han var så nedtrykt som det var mulig for en skje å være.

-          Det verste var at han hele tiden snakket om at du var født med sølvskje i munnen, at det ikke var bra for deg å spise med noe annet enn sølvskje.

-          Bare vent til i morgen. Jeg tror det er litt vaniljeis igjen i fryseboksen.

-          Men jeg er sulten nå! Jeg vil ha iskrem nå, sa Skjegrim.

-          Du er sikker på at du ikke kan vente til i morgen middag?

Skjegrim nikket med skjebladet.

-          Da får du bli med til fryseboksen. Jeg setter frem en dessertskål.

I fryseboksen var det nok til å fylle en tallerken og mer til.

-          Kan jeg smake, sa Skjegrim og så spørrende på M. – Mmmm, sa han og slikket seg rundt skjebladet. Det var akkurat like godt som jeg trodde det var. Nå kan du fylle opp i skålen.

-          Og så litt karamellsaus. Jeg har sett det står en flaske med karamellsaus i matskapet. Sølver Sølvskje sa den stod i andre hylle innved veggen til høyre.

-          Ble det bra nå, sa M og sprutet karamellsaus over iskremen.

-          Litt mer ute på sidene, så blir det fint, sa Skjegrim.

-          Nå har jeg noe å fortelle Sølver når jeg kommer tilbake i skuffen.

Det tok ikke lange stunden før dessertskålen var tom.

-          Jeg tar gjerne resten også, sa Skjegrim.

-          Jeg har da mage til det, sa han og så ned på det tomme skjebladet.

-          Hva tror du Sølver vil si når han hører at du fikk påfyll, spurte M.

-          Jeg trenger ikke si noe til den fyren. Dessuten ligger han for seg selv sammen med alt sølvbestikket i plastposer for at han ikke skal bli anløpet, hva nå det betyr. Når jeg kommer tilbake i bestikkskuffen, skal jeg bare hviske til de andre når jeg forteller hva jeg opplevde i kveld. Jeg vet at hvis jeg snakker høyt om all den deilige iskremen jeg har kost meg med, blir det opprør blant sølvskjeene. Det er ikke så ofte de blir tatt frem alle sammen – det er bare ved festlige anledninger fordi de forlanger å bli pusset med sølvpuss etter bruk. Man må jo være dum om man spiser med sølvbestikk til hverdags.

-          Men nå er jeg trett og vil sove. Kan du legge meg pent tilbake i skuffen sammen med det andre stålbestikket?

M nikket. Hun var søvnig hun også. Og mett etter to skåler med iskrem.

Bestikk, bestakk, bestute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?