252. Historien om Tuva Tunge
-
I dag var jeg en rask tur i Skarnsundet, sa fru
Fantasia og slo seg ned ved siden av M.
-
Det var der vi var og fisket en gang, svarte M.
- Det var en veldig fin bro der.
-
Og så var det så mye fisk i sundet, husker jeg.
-
Den broen er litt sjelden. Det er en
strekkstagbro. Det kalles den fordi det er tykke vaiere som går ned fra toppen
av brotårnene til alle steder på selve broen.
-
Jeg hilste på en del kjenninger der ute, men så
traff jeg en som veldig gjerne ville bli kjent med deg, nemlig Tuva Tunge.
-
Det var et merkelig navn, undret M. – Hva er hun
for slags fisk.
-
Tuva er en flyndre. Noen ganger kaller hun seg
for tungeflyndre, andre ganger for smørflyndre.
-
Hun ser litt annerledes ut enn andre flyndrer,
men har begge øynene på oversiden som de andre flyndrene. Tuva var litt lei seg
fordi hun var så lite populær blant fiskerne som holdt på i Skarnsundet. Hun
følte seg rett og slett utenfor.
-
Hvis du tror det hjelper, kan vi godt dra ut og
prate med henne nå.
Fru Fantasia drysset litt
stjernestøv over M, og dermed fløy de opp i lufta.
-
Dette var skummelt, sa M. – Er det huset vårt vi
ser der nede? Og Steinkjer? Og Inderøy med Straumen? Det kiler i magen!
I Skarnsundet var det en flokk med niser som jaktet på sild
og viste de svarte ryggene sine over vannflaten rett som det var.
-
Der har vi Tuva Tunge også. Hun ligger inne på
grunt vann.
-
Hun ser ikke særlig pratsom ut, synes jeg, sa M
og tittet ned i vannet.
-
Jeg ligger jo ikke her og prater bare for meg
selv. Hva jeg vil si, er at jeg er lei av alle sportsfiskerne som bare er ute
etter den største torsken, den største kveita, den største ditt og den største
datt. Har ingen av dem tenkt på at jeg faktisk er av verdensrekordstørrelse så
liten jeg er? Jeg ligger dypt ned på bunnen i Skarnsundet og bare venter på at
noen skal trekke meg opp slik at jeg kan bli målt og veid og kanskje komme i
Trønderavisa. Kan dere hjelpe meg med det?
-
Skal vi få tak i en journalist eller noen
fiskere?
-
Ja takk, begge deler, svarte Tuva Tunge.
-
Det skal vi ordne, sa fru Fantasia. – En fisker
og en journalist er lett å få hit.
-
Husk på å bruke liten krok, for jeg er så fin i
munnen. Da venter jeg her.
Det varte ikke lenge før en fisker var på plassen og tredde
en lekker liten fjæremark på kroken.
-
Fjæremark er det beste jeg vet, sa Tuva. – Er
fotografen på plass? Slik at jeg kan bite på kroken, mener jeg?
Slik gikk det til at bildet av Tuva Tunga kom i Trønderavisa
på første side. Der stod det at hun var den største tungeflyndra som noen gang
var fanget, over halvannen kilo. Etterpå ble hun sluppet ut i Skarnsundet
igjen.
Skirn, skarn, skute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar