1001 godnatthistorier - 235. Historien om Attila Atom

235. Historien om Attila Atom

-          Jeg snakket med Vilja Vitenskapskvinne forleden, sa fru Fantasia da hun slo seg ned ved siden av M.

-          Vilja ville absolutt fortelle meg om Attila Atom.

-          Hvem er det, spurte M. – Det var et rart navn.

-          Vilja sa at Attila er så liten at det er helt umulig å se ham. Likevel er han der hele tiden. Uten Attila Atom hadde det ikke vært noen ting.

-          Går det an, da? Jeg ser jo deg, rommet mitt, lekene, ja, alt.

-          Det er det merkelige. Attila Atom er den byggeklossen som alle ting er bygget opp av. Selv er han laget av en ørliten kjerne, en atomkjerne. Rundt kjernen svever det enda mindre elektroner. Likevel er mesteparten av Attila tomrom. Det er derfor Nøytrunn Nøytrino kan gå tvers gjennom ham uten å treffe noen ting.

-          Det tror jeg ikke på, sa M.

-          Enten du tror det eller ikke, så er det slik det er. Da jeg snakket med Attila sist, var han et oksygenatom.

-          Rundt kjernen hans svever små elektroner akkurat som planeter rundt sola. Attila Atom liker best å være et oksygenatom fordi da hender det så mye spennende. Attila liker ikke å være alene. Det er bestandig bedre å være to, mener han. Derfor slår han seg gjerne sammen med Ada Atom og blir et oksygenmolekyl.

-          Hvis noen skal tegne oss på papir, måtte papirarket være omtrent 15 milliarder kilometer fra den ene siden til den andre. Det skjønner alle at ikke går. Så mye papir finnes ikke i hele verden!

-          Det fine med å slå seg sammen med Ada slik at vi blir et oksygenmolekyl, er at vi blir til den luften du puster inn, sier Attila. Jeg har ikke tall på de gangene jeg har gått inn gjennom nesen din og ut igjen. Du kan ikke ane hvor mye rart det er der inne.

-          Er det sant, undret M.

-          Du tror vel ikke at jeg lyver? Det er så sant som jeg heter Attila Atom. Rett som det er, treffer Ada og jeg et hydrogenatom. Da slår vi tre oss sammen og blir til vann. Det samme vannet som du tapper ut av springen og bruker når du pusser tennene. Når jeg snakker om det – kan du si til Tarjei Tannbørste at jeg ikke liker at han tar på seg for mye tannpasta. Det holder at du sier det til Tarjei. Carl Colgate blir kanskje sint om du sier det direkte til ham; han tror han er noe bare fordi han har Colgate til etternavn.

-          Når vannmolekylene slår seg sammen, blir vi til innsjøer og store hav, men uten oksygen hadde det vært dårlig med liv i vannet. Nesten alt som lever i vannet må puste, og da trenger de oksygen.

-          Ada og jeg kjenner alle fiskene i vannet, både store og små. Til og med Baldrian Blåhval er vi venner med selv om han må opp til overflaten for å puste luft.

-          Egentlig synes jeg det er noe slitsomt å være i vannet og bli pustet ut og inn hele tiden. Du kan bare tenke det hvordan det er å være i kontakt med fiskegjeller hele tiden.

-          Det er litt vemmelig. Derfor trives Ada og jeg best når vi slår oss sammen med Sindre Silisium og blir til silisiumdioksid. Det er akkurat som å ha ferie når vi ligger inne i fjellet og er en kvartskrystall.

-          Er vi heldige, kommer vi på geologisk museum og blir beundret av mange mennesker hver eneste dag, avsluttet Attila Atom.

Beundrerinne, beundrerate, beundrerute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?