256. Historien om Sara Snutebille
-
Hvem er det som krabber på veggen der, spurte M
da fru Fantasia satte seg ved siden av henne. – Det ser ut som en liten, rar
bille.
-
Sannelig er Det Sara Snutebille som er ute på
tur. Hun er en gransnutebille.
-
Hun er lett å kjenne på de gråhvite stripene
eller prikkene og på snuten med følehorn ytterst. Men hva har hun tenkt å gjøre
her inne? Jeg tror vi må spørre henne.
Feen drysset litt stjernestøv over Sara slik at de kunne
høre hva hun sa. Først var det helt stille, for det var tydelig at Sara
Snutebille ikke var av den snakkesalige sorten. Hun viftet med følehornene og
så på dem med store blanke øyne.
Det var ikke helt lett å få øyenkontakt med henne fordi hun
hadde mange små fasettøyne.
-
Er jeg ikke på Henningvola, spurte Sara. Hun var
knirkete i stemmen. - Jeg skulle på
hyttetur sammen med en hel flokk med gransnutebiller, men sannelig tror jeg at
jeg rotet meg bort på veien. Vegard Vestavind laget litt kastevind og plutselig
var jeg her. Jeg forsøkte å lete etter noen morkne granstubber hvor jeg kunne
legge fra meg eggene min, men fant ingen. Dere har vel ikke sett noen fine
stubber i nærheten?
-
Kanskje jeg skal snakke med mamma, svarte M. Hun
arbeider i Granstubben barnehage. Der er Granstubben SFO også. De vet sikkert
om noen fine granstubber.
-
Hmm! Jeg tror vi ordner opp i dette selv, sa
feen. – Mange voksne liker ikke biller og småkryp.
-
Hvorfor ikke det, spurte M. – Jeg synes alt som
kryper, er veldig interessant, edderkopper, snegler, ja alt.
Fru Fantasia svingte med tryllestaven igjen.
-
Nå setter vi oss på ryggen til Sara Snutebille
og blir med henne på jakt etter en passende stubbe. I skogen oppover mot
Oftenåsen vet jeg at det skal finnes noen.
Det ble litt tungt for Sara å fly med de to. Hun greide ikke
helt å styre, så det var ganske skummelt da de fløy ned mellom grantrærne i
lia.
-
Der har vi en fin stubbe, ropte M. – Den med mye
grønn mose på.
-
Den var nok fin å se på, sa feen, - men det er
jo nesten ikke noe igjen av den. Her har nok biller og sopp spist opp det meste
som går an å spise. Men der borte har vi et dødt grantre. Det kan se ut til at
Goggen Grønnspett har vært der og hakket, men det er mye fin bark igjen. Et
helt ideelt sted for deg, Sara. Vi flyr ned dit.
-
Så flott, sa Sara. – Jeg ser flere andre snutebiller
som holder på. Endelig skal jeg få lagt fra meg eggene mine.
-
Du må nok skynde deg. Jeg ser at Bart Barkebille
er på farten. Han er ikke store tassen. Der er Bartoline Barkebille også. – De
to har nok holdt til her en stund, bare se her under barken.
-
Her er det bare å skynde seg, for deg Sara.
Begynn med gnagingen din.
Ikke lenge etter var M tilbake i senga.
-
Neste gang du går med mamma og pappa opp til
Oftenåsen, husk å ta en titt på gamle stubber og døde trær. Kan hende treffer
du Sara Snutebille igjen. Hun er flink til å gjemme seg, men du vil helt
sikkert se spor etter Bart Barkebille.
Snipp, snapp, snute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar