1001 godnatthistorier - 348. Historien om Winfred Vindu

348. Historien om Winfred Vindu

-          I kveld skal jeg fortelle om en du både ser og ikke ser hver eneste dag, sa fru Fantasia og satte seg sammen med M.

-          Hvem kan nå det være, spurte M. – Jeg kan da ikke se og ikke se på samme tid? Det går ikke an!

-          Når det er snakk om Winfred Vindu, går det an. Hver eneste dag ser du ut gjennom vinduet uten egentlig å se Winfred. Hadde Winfred visst det da han var liten, spørs det om han hadde bestemt seg for å bli Winfred Vindu.

 

-          Winfred Vindu er litt misfornøyd med at det så godt som bestandig er vindusrammen som får all oppmerksomheten, for det er jo den folk ser. Det skulle ikke være lov å være så opptatt av vindusrammen, mener Winfred. - Hva hadde vel et vindu vært om det ikke hadde vært for glasset?

-          Winfred vet at han er husets øyne. Bare tenk hvordan et hus ville vært uten vinduer? For 7-800 år siden var det ikke vindusglass i det hele tatt. Da var det bare åpne glugger som man kunne titte gjennom.

 

-          Det var jo greit nok, men det ble ganske mørkt innomhus selv om dagen. Winfred lengter ikke tilbake til den tiden. Dessuten fantes han jo ikke i riktig gamle dager.

-          Nå har han det i grunnen riktig så bra. Rett som det er blir han pusset etter alle kunstens regler også. Den eneste ulempen med all pussingen er at han blir enda mindre synlig enn han ellers ville vært.

-          Det er nok derfor at mange er opptatt av å henge gardiner foran vinduene. Det liker Winfred absolutt ikke. Garibaldi Gardin har egentlig noe med å henge og skygge for utsikten. Det har han sagt til Garibaldi mange ganger, men hvem er det som ikke hører? Det er selvsagt Garibaldi Gardin.

-          Winfred har snakket med Glenn Glassmester på vindusfabrikken om akkurat dette. Og Glenn er enig. Gardiner er en uting. Det er ikke noe poeng med å ha store, fine vinduer om de skal dekkes til med gardiner. Slikt er bare jåleri. At noen vil ha rullegardiner for å få det mørkt i soverommet når de skal sove, ja, det er en helt annen sak.

-          Både Winfred og Glenn har tatt opp dette med de som lager lover i Norge med tanke på å få et forbud mot å bruke andre gardiner enn rullegardiner, men de har ennå ikke fått det til.

 

-          Den boka som inneholder Norges lover er stor nok som den er, sier lovmakerne. Vi kan ikke ha lover for alt mulig. Noe må folk få lov til å gjøre selv uten å bla opp i lovboka.

-          Det er derfor Winfred Vindu bestandig har trivdes best i drivhus. Der har han fått lov til å være alene.

-          Dessverre har det nå begynt å komme vindusruter av plastmaterialer. Det er sikkert fordi plast ikke knuser så lett.

-          Glenn og Winfred har forsøkt å ta opp dette også med de som lager Norges lover, men til ingen nytte.

-          Fremskrittet kan ingen stoppe, sier de. Til og med alle Norges lover finnes på Internett nå, slik at det ikke er nødvendig å bla i den tykke boka som har omtrent fire tusen siden.

-          Du får være glad til at du er laget av vindusglass, sier lovmakerne. Du vil bestandig få lov til å være husets øyne

Bli, bla, blute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 347. Historien om Petra Pepperkake

347. Historien om Petra Pepperkake

-          Jeg vet en som gleder seg veldig til jul, sa fru Fantasia og hente fra deg drømmekappen over stolen ved siden av senga til M.

-          Det vet jeg også, sa M. – Jeg gleder med helt forferdelig. Når det er lille julaften, greier jeg nesten ikke å sove om kvelden, slik gleder jeg meg.

-          Da ligger Petra Pepperkake i boksen sin sammen med de andre pepperkakene. Hun er spent, hun med.

 

-          Ja, det er sant, sa M. – Jeg gleder meg til pepperkakebakingen også. Det aller fineste er å stikke ut kakene av deigen. Da blir det bestandig mye deig til overs.

 

-          Jeg blir sulten bare av å tenke på all den deilige pepperkakedeigen. Selv om jeg prøver å stikke ut så mange kaker som mulig, blir det bestandig noe som ikke kan brukes. Det smaker så utrolig godt. Mye bedre enn de ferdige pepperkakene.

-          Etterpå lager vi fløtekarameller. Da er vi nødt til å ta karamellprøven mange ganger for å finne ut om karamellmassen er seig nok til å helle ut på smørpapir. Jeg må smake hver gang for å kontrollere om karamellene er seige nok. Det er en viktig jobb. Oj, som jeg gleder meg!

 

-          Du passer vel å sette lokket godt på pepperkakeboksen når pepperkakebakingen er overstått, spurte feen. – Det er mange som er glad i pepperkaker. Det vet Petra Pepperkake, så ser hun sjansen til å rømme, gjør hun det.

-          Jeg fant henne forresten ute i juletreskogen tidligere i dag. Hun fortalte at hun hadde vært på rømmen siden i fjor jul. Da hang hun på Gregers Gran som var blitt flyttet inn i stua til familien Rasmussen. Helt tilfeldig fikk hun noen korn med stjernestøv på seg da jeg var inne i huset for å se om alt var klart til julaften. Dermed forsvant hun. Det var ikke mange steder hvor en pepperkake kunne leve trygt. Derfor spurte hun Gregers hva hun burde gjøre. Han sa at det tryggeste stedet å være for pepperkaker var juletreskogen. Ikke var det så mørkt der inne at det gjorde noe om man var mørkredd.

 

-          Det var veldig langt å gå for en liten pepperkake og ikke lett å gå i snøen, men omsider kom hun frem og krøp inn under et grantre. Under snøen var det godt og lunt. Der traff hun på Markus Markmus som bodde like ved under noe tørt gress. Markus sa hun kunne godt flytte inn hos ham, bar hun ikke spiste for mye av matlageret som han hadde samlet i løpet av sommeren og høsten.

Det var ikke noe problem for Petra, for hun trengte ikke å spise noe i det hele tatt.

-          Jeg er voksen og kan ikke bli større enn jeg er. Nå er det bare å vente til neste gang det er jul. Da klatrer jeg opp i Grigor Gran slik at jeg kan feire jul igjen.

-          Hvis du vil, sa Petra til Markus Markmus, kan du være med inn du også. Du aner ikke hvor mye godsaker som kommer frem når det blir jul. Jeg er helt sikker på at du er velkommen, du også. Du er jo så liten at det ikke er noen som vil se deg.

Da jula nærmet seg, ble Grigor Gran hugget. Markus Markmus passet på å bli med sammen med Petra. Petra holdt seg nær stammen og klamret seg fast. Det samme gjorde Petra Pepperkake. Vel inne i varmen, fant Markus ut at han ville dra på oppdagelsesferd. Han fant frem til en liten varm barnetøffel og gjemte seg inne i den. Julemorgenen kom, og da fikk Markus besøk av en liten barnefot. Han ble så redd at han bet i stortåa. Det ble et spetakkel uten like og Markus rakk akkurat å smette ut døra før Kari Katt slo kloa i ham.

-          Ser deg til neste år, fikk Petra Pepperkake ropt etter ham. – God jul til deg i juletreskogen.

Spetakkeloppe, spetakkelinne, spetakkelute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 346. Historien om Sjur Skjære

346. Historien om Sjur Skjære

-          Jeg lurer på en ting, sa M da fru Fantasia satte seg på sengekanten.

-          Hvem kan det være som skvatrer så fælt hver eneste morgen? Det er ikke lett å sovne igjen hvis jeg våkner.

-          Det kan ikke være noen andre enn Sjur Skjære som holder på slik. Jeg tror han ikke liker at han ikke får være med fuglesangkoret om våren. Det er derfor han skriker slik. Sangen hans ligner litt det reiret skjærene bygger hver eneste vår.

 

-          Reiret ser ut som en kvisthaug som har havnet i trærne, men det gjør nytten sin. Det har til og med tak, og det er det ikke alle fuglene som tar seg tid med å bygge. Noen sier at når Sjur Skjære bygger reiret høyt opp i trærne, blir det en fin og solrik sommer. Bygger Sjur reiret lavt, blir det en regnfull sommer.

-          Om det er til å stole på, er ikke lett å si. Noen sier om været at østa glette gir våt hette og vesta klare vil lenge vare, og det kan nok stemme. At Sjur Skjære kan fortelle hvordan været blir om sommeren er nok mer tvilsomt. Da er muligens Erik Eik mer å stole på. Eirik sier dette om sommerværet når eikeløvet spretter: Eik før ask gir plask og ask før eik gir steik.

-          Sjur Skjære bryr seg lite om hva folk tror. Han bygger reiret sitt og ferdig med det. Det er viktig å være tidlig ferdig slik at eggene til Sjurhild klekkes før de andre fuglene er ferdige med sitt. Grunnen til det er at Sjur er en skikkelig eggtyv. Ser han sjansen stjeler han både egg og unger fra andre fugler. Det er ikke særlig pent, synes mange, men ungene til Sjur og Sjurhild trenger mat for å vokse opp. Slik er det i naturen. Det er ikke uten grunn at de fleste fuglene er veldig flinke til å gjemme bort reirene sine.

-          Sjur Skjære er en av de stiligste fuglene som finnes, og han vet det selv. I hvit skjorte og svart, grønnglinsende dress spankulerer han rundt omkring for å vise seg frem.

 

-          Han liker best å gå rundt på vårsnøen, for da vet han at den blåglinsende fargen synes best. At det blir litt kaldt på føttene, bryr han seg ikke om.

-          Noe av det mest morsomme og spennende Sjur driver med er å erte Kari Katt. Ofte driver han med dette sammen med mange andre skjærer. Når Kari ligger og sover, hopper Sjur nærmere og nærmere før han plutselig hakker henne i halen. Andre ganger stjeler han maten til Karia om kattematen blir satt ut. Og Kari lar seg lure nesten hver eneste gang.

-          En gang holdt det på å gå ordentlig ille for Sjur. Han hadde ertet Kari flere ganger etter hverandre og Kari tenkte at nå skulle hun ta igjen. Hun lot som hun sov, men hadde øynene på gløtt. Akkurat da Sjur skulle hakke henne på snuten, slo hun til og fikk tak i halen til Sjur. Hadde det ikke vært for at de andre skjærene var i nærheten og gikk løs på Kari, kunne det vært slutten for Sjur. Nå mistet han bare en av de fineste halefjærene sine.

 

-          Etter den hendelsen var han mer forsiktig, og Kari Katt fikk stort sett være i fred.

Fjær, fjør, fjute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?