347. Historien om Petra Pepperkake
- Jeg vet en som gleder seg veldig til jul, sa fru Fantasia og hente fra deg drømmekappen over stolen ved siden av senga til M.
- Det vet jeg også, sa M. – Jeg gleder med helt forferdelig. Når det er lille julaften, greier jeg nesten ikke å sove om kvelden, slik gleder jeg meg.
- Da ligger Petra Pepperkake i boksen sin sammen med de andre pepperkakene. Hun er spent, hun med.
- Ja, det er sant, sa M. – Jeg gleder meg til pepperkakebakingen også. Det aller fineste er å stikke ut kakene av deigen. Da blir det bestandig mye deig til overs.
- Jeg blir sulten bare av å tenke på all den deilige pepperkakedeigen. Selv om jeg prøver å stikke ut så mange kaker som mulig, blir det bestandig noe som ikke kan brukes. Det smaker så utrolig godt. Mye bedre enn de ferdige pepperkakene.
- Etterpå lager vi fløtekarameller. Da er vi nødt til å ta karamellprøven mange ganger for å finne ut om karamellmassen er seig nok til å helle ut på smørpapir. Jeg må smake hver gang for å kontrollere om karamellene er seige nok. Det er en viktig jobb. Oj, som jeg gleder meg!
- Du passer vel å sette lokket godt på pepperkakeboksen når pepperkakebakingen er overstått, spurte feen. – Det er mange som er glad i pepperkaker. Det vet Petra Pepperkake, så ser hun sjansen til å rømme, gjør hun det.
- Jeg fant henne forresten ute i juletreskogen tidligere i dag. Hun fortalte at hun hadde vært på rømmen siden i fjor jul. Da hang hun på Gregers Gran som var blitt flyttet inn i stua til familien Rasmussen. Helt tilfeldig fikk hun noen korn med stjernestøv på seg da jeg var inne i huset for å se om alt var klart til julaften. Dermed forsvant hun. Det var ikke mange steder hvor en pepperkake kunne leve trygt. Derfor spurte hun Gregers hva hun burde gjøre. Han sa at det tryggeste stedet å være for pepperkaker var juletreskogen. Ikke var det så mørkt der inne at det gjorde noe om man var mørkredd.
- Det var veldig langt å gå for en liten pepperkake og ikke lett å gå i snøen, men omsider kom hun frem og krøp inn under et grantre. Under snøen var det godt og lunt. Der traff hun på Markus Markmus som bodde like ved under noe tørt gress. Markus sa hun kunne godt flytte inn hos ham, bar hun ikke spiste for mye av matlageret som han hadde samlet i løpet av sommeren og høsten.
Det var ikke noe problem for Petra, for hun trengte ikke å spise noe i det hele tatt.
- Jeg er voksen og kan ikke bli større enn jeg er. Nå er det bare å vente til neste gang det er jul. Da klatrer jeg opp i Grigor Gran slik at jeg kan feire jul igjen.
- Hvis du vil, sa Petra til Markus Markmus, kan du være med inn du også. Du aner ikke hvor mye godsaker som kommer frem når det blir jul. Jeg er helt sikker på at du er velkommen, du også. Du er jo så liten at det ikke er noen som vil se deg.
Da jula nærmet seg, ble Grigor Gran hugget. Markus Markmus passet på å bli med sammen med Petra. Petra holdt seg nær stammen og klamret seg fast. Det samme gjorde Petra Pepperkake. Vel inne i varmen, fant Markus ut at han ville dra på oppdagelsesferd. Han fant frem til en liten varm barnetøffel og gjemte seg inne i den. Julemorgenen kom, og da fikk Markus besøk av en liten barnefot. Han ble så redd at han bet i stortåa. Det ble et spetakkel uten like og Markus rakk akkurat å smette ut døra før Kari Katt slo kloa i ham.
- Ser deg til neste år, fikk Petra Pepperkake ropt etter ham. – God jul til deg i juletreskogen.
Spetakkeloppe, spetakkelinne, spetakkelute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar