372. Historien om Dag Dill
- Har du sett hva Gregersen holder på med i grønnsakhagen sin for tiden, spurte fru Fantasia da hun satte seg på sengekanten ved siden av M.
- Nei, men jeg ser den krumme ryggen hans nesten hver eneste kveld.
- Da jeg kom forbi nå, drev han og luket ugress der hvor Dag Dill vokser.
- Dag er en skjør liten vekst og det er viktig at alle de andre frøene som spirer ikke får overtaket. Da blir det bare dill og dall og ingen Dag Dill.
- Hva er dill og dall? Det forstår jeg ikke.
- Det tror jeg du må spørre mamma eller pappa om.
- Javel, svarte M. – Tror du de vet det?
- Du får spørre, svarte feen.
- Jeg tror jeg vil hilse på Dag Dill og høre hva han driver med, sa M.
Et lite dryss med stjernestøv fra tryllestaven, og de stod i grønnsakhagen til Gregersen.
- Men der er jo Agmund Agurrk. Han kjenner jeg fra før.
- Hei Agmund! Vet du hvor Dag Dill holder til her i hagen.
Agmund ristet på småagurkene sine.
- Nei, det harr jeg ingen anelse om. Ingen forrtellerr meg noe. Jeg barre stårr herr og vokserr. Men du kan jo spørrre Sylte Sylteagurrk. Han holderr til derr borrte.
- Takk skal du ha, sa M.
- Ingen årrsak, svarte Agmund Agurrk.
Heldigvis var Sylte lettere å snakke med enn Agmund. Agmund Agurrk var litt treg av seg, noe som sikkert kom av at agurkene hans var veldig lange.
- Dag Dill, sa Sylte Sylteagurk da de kom bort til agurksenga. – Jo, han holder til rett ved siden av meg. Vi er gode venner og pleier å holde sammen når høsten kommer. Ingen sylteagurk uten dill, sier jeg.
- Der var du endelig, sa M og hilste på Dag Dill. – Det var ikke lett å finne deg.
- Så sant som det er sagt, sa Dag. – Jeg bryr meg ikke så mye om å vise meg frem. Hvorfor skal jeg egentlig det. Jeg er ikke som Jorunn Jordbær, for eksempel. Hun skal bestandig stikke seg frem på bekostning av andre. Jeg, derimot, liker best å være sammen med andre for at de skal bli litt bedre på smak enn de ellers ville vært. Du har jo allerede snakket med Sylte Sylteagurk. Jeg vet du har hørt om Krestian Kreps. Om Krestian liker meg, er jeg ikke sikker på. Han ble iallfall så sint at han ble helt rød da han havnet sammen med meg i en stor svart gryte med kokende vann.
- Per Potet er en annen god venn. Han blir så fornøyd når han får et lite dryss av dill over seg der han ligger på potetfatet.
- I det hele tatt så liker jeg best å hjelpe andre. Det er bare slik jeg er. Jeg pleier å si til dem jeg treffer, at du skal være dill og snill og ellers kan du gjøre hva du vil. Hvorfor de ofte ler av meg, er mer enn jeg forstår. Men bare jeg får blomstre utpå høsten en gang, er jeg fornøyd.
Dill, dall, dute, så var den historien ute
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar