354. Historien om Valbjørg Valnøtt
- Nå er det ikke lenge til jul, sa fru Fantasia og glattet på dynetrekket før hun satte seg.
- Jeg gleder meg noe helt forferdelig. Jeg greier nesten ikke å vente, sa M.
- Valbjørg Valnøtt er også nesten sprekkeferdig. Hun skulle ønske at skallet hennes var like sterkt som skallet til Hasse Hasselnøtt. Jeg snakket nettopp med henne der hun lå sammen med flere andre valnøtter som ikke hadde greidd å holde seg.
- De valnøttene som sprakk hadde store planer for hva de skulle gjøre. Og Valbjørg bestemte seg for at hun ville være med. Hun sprakk like godt, hun også.
- Alle valnøttene bestemte seg for at de ville reise på oppdagelsesferd. Jeg avtalte med Valbjørg at jeg skulle komme tilbake og ta med deg. Dersom vi er små nok, er det plass til oss i skallet.
- Går det an, spurte M.
- Jeg har jo tryllestaven, sa feen og drysset stjernestøv over M.
- Fint dere kom, sa Valbjørg. – Nå er det like før vi reiser på valnøttekspedisjon. Alt er klart. Nøttene er det ikke plass til, men det er ikke noe problem. Der ute venter havet på oss. Bare vi greier å komme oss dit. Hadde vi ikke sprukket, kunne vi rullet, men nå trenger vi nok litt hjelp.
- Det ordner jeg, sa fru Fantasia og svingte med tryllestaven.
Ute på havet var det lett fralandsvind og heldigvis veldig små bølger. Snart forsvant land av syne.
- Hvor skal vi, måtte M spørre. – Jeg vil gjerne rekke tilbake til senga før det er tid for å sove.
- Ikke noe problem, sa Valbjørg. – For oss valnøtter går tiden sakte. Ett valnøttår er som flere tusen menneskeår. Hvor vi skal? Den som visste det. Ekte oppdagelsesreisende vet aldri hvor de skal. De bare reiser. Nå gjelder det å holde sammen ute på storhavet.
En hel valnøttuke gikk. Den åttende dagen så de skyer foran seg. M klatret opp i masten for å se bedre. Langt unna kunne hun se fjelltopper.
- Land i sikte, ropte Valbjørg. – Vi har oppdaget nytt land.
Utpå ettermiddagen kom de første valnøttene frem. Nå var det godt at fru Fantasia var med. Litt stjernestøv gjorde at valnøttene fikk ben å gå med.
- Du store valnøtt, sa Valbjørg. – Her var det fint. I valnøttenes navn tar vi dette landet i besittelse. Siden vi er de første valnøttene som er kommet hit, er dette landet rettmessig vårt.
- Men, men, sa M. – Er du sikker på at det ikke er noen andre som bor her? Det vokser både gress og blomster her. Det kunne jo tenkes at de eier landet også?
- Det bryr ikke vi valnøtter oss noe om. At det er såkalte innfødte her, bryr vi oss ikke om. Vi er de første valnøttene her, og vi har oppdaget landet. I valnøttens navn kaller jeg landet for Valnøttia. Vi valnøtter vil reise tilbake for å hente flere valnøtter. Snart vil valnøttskogene spre seg over hele landet.
- Hmm. Går det an, spurte M. Hun åpnet øynene og så opp på feen.
Hun var tilbake i sengen. På nattbordet lå Valbjørg Valnøtt og sa ingenting.
Nitt, nøtt, nute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar