369. Historien om Hubba Bubba
- Hvem andre var det jeg møtte her utenfor enn Konrad Konstabel, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Hva hadde han å gjøre, spurte M.
- Ikke vet jeg, svarte feen. – Kanskje han bare ruslet seg en tur. Han skulle iallfall hilse fra Hubba Bubba. Hubba hadde hjulpet til med å fange noen innbruddstyver forleden dag.
- Ham hadde jeg nesten glemt, sa M. - Det er kan hende litt sent, men vil du bli med, så går vi ut til Hubba Bubba-treet for å se om han er der?
Et lite dryss med stjernestøv fra tryllestaven var nok til at de stod under treet, og hvem var der, om det ikke var en hel pakke full av tyggegummi.
- Lenge siden sist, sa Hubba Bubba. – Jeg trodde du nesten hadde glemt meg?
- Det var nære på, svarte M, - men så hørte jeg at du hadde snakket med Konrad Konstabel?
- Det stemmer. Jeg var nemlig innom godteributikken en tur fordi jeg gjerne ville ha litt selskap. Du vet det kan bli litt langtekkelig å sitte her i treet og vente på noen som aldri kommer.
- Jeg er lei meg fordi jeg ikke har vært her og snakket med deg, sa M. - Men det har vært så mange andre ting. Jeg har nettopp begynt på skolen også, og der får vi ikke lov til å tygge tyggegummi i timen.
- Jeg kunne kanskje fått være med i skolesekken din? Det må vel være lov? Det hadde vært morsomt å begynne på skolen, tror jeg. Jeg har aldri hørt om tyggegummi som har gått på skole. Det kunne vel til og med hende at jeg kunne ha noe å lære bort også, for du aner ikke hvor mange mennesker jeg har hatt kontakt med. De fleste jeg vet om, har en eller annen gang tygget tyggegummi.
- Jeg lover at du skal få være med i skolesekken i morgen, sa M. – Men hva var det egentlig du hjalp Konrad Konstabel med? Det må du fortelle.
- Jeg vet egentlig ikke hva som skjedde, sa Hubba Bubba, - for jeg lå i hylla og sov. Det var lenge etter sengetid og nesten alt godteriet hadde sovnet. Bortsett fra Smyril Smørbukk. Det var han som fortalte meg hva som hendte.
- Det kom innbruddstyver inn i butikken litt før midnatt. Smyril kjente dem igjen, for de hadde vært i godteributikken før. Det første tyvene gjorde, var å fylle sekken med fløtekarameller. Nå hadde de passet på at det ikke var hull i sekken, for de husket godt hva som hendte forrige gangen.
- Tyvene stoppet opp ved hylla der Hubba Bubba lå og sov.
- Hubba Bubba, sa den ene tyven. – Ekte ballongtyggegummi! Det er det beste jeg vet nest etter fløtekarameller.
- Hva er det dere gjør, sa Hubba Bubba. Han våknet brått da han ble revet ut av papiret og den deilige drømmen sin. Som vanlig drømte han om at han ble blåst opp og ble en kjempediger ballongtyggegummi.
Det var slik en deilig drøm.
- Hva skjer nå, undret han seg. – Vil de blåse meg opp, eller hva?
Han trengte ikke å lure lenge. Tyvene hadde ikke tygget lenge før de begynte å småkrangle om hvem som kunne blåse opp den største boblen.
- Det var så spennende, sa Hubba Bubba, - at det kilte i magen. Jeg hadde aldri trodd at jeg som var så liten, kunne bli så stor. Men plutselig sprakk jeg med et kjempesmell. Tilfeldigvis var Konrad Konstabel utenfor godteributikken og tok tyvene på fersken. De var så fulle av tyggegummikliss i ansiktet at de knapt kunne snakke.
- Da Grom Godteributikkeier kom litt senere, bestemte han at jeg skulle få hedersplassen i butikken, like ved siden av Smyril Smørbukk nær kassa. Men det er nå her i Hubba Bubbatreet jeg liker meg best. Du må bare love at du besøker meg rett som det er?
M nikket. – Det lover jeg.
Smill, small, smute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar