364. Historien om Jordhild Jord
- Hva har du i hånden din, spurte M da fru Fantasia satte seg ved siden av henne. – Er det en hemmelighet?
Feen åpnet hånden.
- Nei, det er bare Jordhild Jord. Og så en bitte liten frøplante.
- Bare helt vanlig jord? Kan det være noe interessant å være jord?
- Nei, nå må jeg virkelig protestere, sa Jordhild Jord, for hun var det. – Hvordan ville det vært her i verden, hadde det ikke vært for meg? Jeg trenger bare en liten skvett av Vaiva Vann og alt mulig kan vokse i meg. Uten meg og Vaiva ville ingen ting vokse noen steder. Bare tenk på det!
- Jeg trodde det var veldig kjedelig å være helt vanlig jord og bare ligge stille på ett sted hele livet, undret M.
- Da aner du ikke hva jeg kan oppleve i løpet av et helt vanlig år! Når et solsikkefrø spirer, er det utrolig spennende. Frøet kan ligge der helt stille, og plutselig skyter det ut en liten rotspire. Den veiver litt frem og tilbake før den finner ut hva som er opp og hva som er ned. For det er ned den vil. Du aner ikke hvordan det kiler når den finner vei ned i jorda! Der har Vaiva og jeg sørget for at det er fuktig og fint for en liten spire som er på jakt etter mat og vann.
- Ikke før har spiren kommet ned i jorda, før det kommer ut masse små rothår.
- Du kan tro det kiler! Hadde jeg kunnet le høyt, ville jeg gjort det. Når roten har fått det som den vil og har fått i seg nok vann og næring, kommer det opp en liten grønn plante som etter noen måneder blir til en vakker solsikke.
- Jeg vet ikke om noen andre som kan få til noe slikt, sa Jordhild. – Alle planter og trær er helt nødt til å vokse i meg for å trives. Dessuten er det alle de andre som kryper og kravler på og i meg. Hulda og Hugo Humle koser seg i solsikkeblomstene dagen lang, men hvor har de bygget humlebolet sitt? Det er ingen andre steder enn i meg. Det er så trivelig med all humlesurringen, synes jeg.
- Markus Mark hjelper til med å gjøre meg lett og luftig slik at plantene trives bedre.
- For ikke å snakke om hvor spennende det er når Gunda Graveveps kommer farende. Hun har det så travelt at det knapt går an å snakke med henne der hun hopper frem og tilbake for å finne et passende hull. Gunda er lat og vil helst ikke grave selv. Det hun liker best er å fly fra blomst til blomst for å finne nektar.
- Kan jeg så et frø i deg i morgen, spurte M.
- Det må du gjerne gjøre, svarte Jordhild. – Jeg elsker at det er noe som vokser i meg. Du må bare passe på at Vaiva Vann også er med. Vi to er bestevenninner.
- Da er det en avtale, sa M og gjespet. – Vi sees i morgen.
Gjesp, gjosp, gjute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar