350. Historien om Sauhild Sau
- Sannelig har du funnet frem ullsokkene dine, sa fru Fantasia og slo seg ned på sengekanten. – Vet du hvor de kommer fra?
- Fra butikken vel. Vi kjøpte dem for to uker siden. Der var det massevis av ullsokker.
- Jeg mente før de kom til butikken.
- Nei, det vet jeg ikke.
- Da skal du bli med meg ut en liten tur, sa feen og drysset litt stjernestøv over M.
Dermed stod de ute i blomsterenga. Siden det nærmet seg høsten, var de fleste av blomstene visnet og gått i frø. I enga var det en som stod og ventet på dem.
- Der er det ullsokkene kommer fra, sa feen og pekte. – Fra Sauhild Sau. En gang i året blir hun klippet.
- Ja, breket Sauhild. – og det liker jeg ikke. Det blir så forferdelig kaldt når jeg ikke har ullkåpen på meg. Det skulle ikke være lov å stjele ullen min slik.
- Du aner ikke hvor kaldt det er når jeg står der uten noe ull på kroppen.
- Men ullen vokser jo ut igjen, sa feen. – Det går ikke mange ukene før du nesten ser ut som før.
- Det kan du si, svarte Sauhild, - men ullen er jo min. Ingen skulle ha lov til å stjele den fra meg. Vi sauer er ikke så dumme som mange skal ha det til. Vi snakker sammen og vet mye mer enn folk tror. Ute på beite treffer vi rett som det er på Salve Sau. Han er en skikkelig gammelnorsk sau og har levd i Norge lenge. Han vet det meste om hva menneskene har drevet med og driver med.
- Salve er en morskas og vet å stange fra seg om noen kommer ham for nær. Ser du sauer med horn i fjellet, er det best å holde seg på avstand. Det gjør jeg også, sa Sauhild. – Den som er blitt stanget av Salve, vet hvor vondt det gjør.
- Nå har jeg levd noen år og er blitt litt klokere enn da jeg var lite lam. Hver høst kommer det en stor bil og tar med mange av sauene på tur. Iallfall er det hva de sier, men jeg vet bedre. M har kjøpt ullsokkene sine i butikken, men ingen sier hvor ullen kommer fra. Det samme er det med de sauene som blir tatt med på tur. Hvor turen går, prøver sjåførene å holde hemmelig. Det er ingen som selger sauekjøtt i butikkene. I stedet kaller de det for fårekjøtt. At det går an!
- Jeg har snakket med Kårunn Kål i kålåkeren også. Alle kålhodene vet at om høsten skal mange av dem havne i gryter med fårikål. Grunnen til at de ikke kaller det for sauikål, er at de er redde for at sauene skal rømme til fjells om de får høre sannheten.
- Kårunn sier at det samme gjelder for grisene når de blir tatt med på tur. Til slutt havner grisene i butikken som svinestek og svinekoteletter. Det er noe skikkelig lureri!
- Jeg bare sier det rett ut, breket Sauhild Sau, - går det an å stole på folk som ikke kan fortelle hvordan ting er, som bruker fine ord for å lure oss sauer og griser? Ja, jeg bare spør?
Spør, spar, sprute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar