1001 godnatthistorier - 382. Historien om Ryggleik Ryggsvømmer

 

382. Historien om Ryggleik Ryggsvømmer

-          I dag så jeg et rart insekt, sa M etter at fru Fantasia hadde satt seg ved siden av henne.

-          Det kom flygende gjennom lufta og plasket ned i det lille badebassenget mitt i hagen, og så svømte det rundt på ryggen.

-          Kjenner jeg ham rett, må det ha vært Ryggleik Ryggsvømmer. Tror du han er der ennå? Skal vi gå ut og ta en titt.

Og sannelig! Der var han. Ryggleik lå på ryggen og plasket omkring.

-          Endelig kom dere. Jeg trodde M ble redd for meg da jeg slo meg ned i bassenget hennes.

-          Neida, sa M. – det var bare det at det snart er sengetid.

-          Er det forresten noen som har et speil? Jeg tror jeg må glatte litt på håret etter en lang og slitsom dag.

  

-          Jeg vet ikke hvor mange meter jeg har svømt i dag før jeg kom flygende hit og så det fine blanke vannspeilet her.

-          Hvor har du vært i dag, måtte M spørre.

-          Jeg kommer fra froskedammen. Der er det mye rumpetroll for tiden, og det er noe av det beste jeg vet å spise.

-          Går det an å spise rumpetroll??

-          Ja, vet du ikke det? Alle jeg kjenner, vet at rumpetroll er deilig mat.

 

-          De svømmer omkring i froskedammen, og det er bare å forsyne seg.

-          Det hørtes ikke pent ut, sa M. – Hva tror du Roger Rumpetroll synes om det?

-          Du kan snakke, du, sa Ryggleik. – Hva spiste du forresten til middag i dag?

-          Det var kyllingfilet.

-          Hvor tror du den kyllingfileten kom fra?

-          Fra kjøttdisken i butikken.

-          Før det, mener jeg. Vet du ikke at den kom fra Kyrre Kylling?

-          Nei.

-          Hva tror du Kyrre syntes om det? Jeg bare spør, sa Ryggleik og tok et par raske svømmetak.

-          Vil du som jeg, så tar vi en tur til froskedammen. Bare sett dere på ryggen min.

Ryggleik snudde seg og krabbet opp på bassengkanten. M så på fru Fantasia og ventet på et lite dryss med stjernestøv. Dermed fløy de nedover mot Figga og froskedammen.

-          Her er det, sa Ryggleik og landet på ryggen i vannet. – jeg vet det ikke er noe problem for deg, for jeg vet du kan puste under vann. Nå kan du bare se hvor mange rumpetroll det er i dammen. Dersom jeg ikke spiste noen, ville det bli alt for mange. De ville rett og slett ikke finne mat og ville sulte i hjel. Egentlig gjør jeg dem bare en tjeneste når jeg spiser noen av dem. Sakkeus Salamander hjelper også til. Ham liker jeg ikke, for han har forsøkt å spise meg også. Men slik er livet. Heldigvis har jeg vinger og kan fly min vei når Sakkeus blir for nærgående.

-          Egentlig tror jeg nesten ingen er så heldige som jeg, sa Ryggleik. - Jeg kan krabbe på bakken, jeg kan svømme og jeg kan fly. Det er ikke mange insekter som kan det. Dessuten, hvor mange insekter er det som kan svømme på ryggen? Nei, livet er herlig!

-          Du skulle vært ryggsvømmer, du også, sa Ryggleik til M og blunket med fasettøynene sine.

-          Uansett var det hyggelig å hilse på deg, sa han før han tok et par kraftige svømmetak og ble borte mellom vannliljene.

-          Da er det vel sengetid, sa fru Fantasia. - Best å komme tilbake til sengen før mamma eller pappa kommer innom for å se om du sover.

Rygg, ragg, rute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 381. Historien om Tarjei Tare

 

381. Historien om Tarjei Tare

-          Jeg skal hilse deg fra Blobb Blæretang, sa fru Fantasia og satte seg på stolen ved siden av senga til M. – Blobb sa at Tarjei Tare gjerne ville at du skulle besøke ham. Tarjei hadde hørt av Talleik Tangsprell at du kunne svømme som fisken i vannet.

-          Kan vi dra på besøk nå, spurte M. – Å svømme under vann er noe av det morsomste jeg har gjort.

-          Hvis du er klar, er jeg klar, sa feen og tok frem tryllestaven.

Rett etter var de på dypere vann. Store fisk svømte frem og tilbake over tareskogen. Og der stod Tarjei Tare og ventet på dem.

 

-          Her var det fint, sa M. Her kunne jeg tenkt meg å bo.

-          Ja, ikke sant, sa Tarjei. Jeg trives veldig godt her. Fin utsikt og klart vann. Bedre kan jeg ikke ha det. Vi hadde en del problemer her for mange år siden. Da fant plutselig Krakk Kråkebolle ut at han likte tare og fikk hele familien sin med seg. Jeg har hørt av bestemoren min at nesten all tareskogen ble spist opp. Det var et trist syn.

 

-          Men plutselig fant de visst ut at de skulle flytte nordover. Noen sa at det ble for varmt i vannet om sommeren. Nå har jeg hørt at Konrad Kongekrabbe er på vei sørover langsmed kysten. Noe av det beste Konrad vet, er nettopp kråkeboller.

 

-          Hvordan det vil gå her i tareskogen om Konrad finner ut at han skal vandre lenger sørover, er ikke godt å si. Men jeg bekymrer meg ikke for det. Vi som holder til i sjøen, vet at ting skifter hele tiden. Siste året var det mye uvær, og jeg hadde nok med å holde meg fast i bunnen mange ganger.

-          Når man er sukkertare slik som jeg, må man tåle at det går opp og ned, at det er flo og fjære. For en del år siden var det harde tider for oss, og mye av sukkertareskogen ble borte. Jeg har hørt at det skal ha vært litt for varmt i vannet på den tiden. Etter det har det vært ganske greit.

 

M satte seg på bunnen og så seg om. At det var så mye liv i vannet, hadde hun ikke kunnet forestille seg. Mange kjente hun fra før av. Torstein Torsk og Stein Steinbit var gamle kjenninger.

-          Har du aldri tenkt å reise på ferie slik som mange andre, måtte M spørre.

-          Ferie? Det har jeg aldri hørt om. Hva er det for noe merkelig?

-          Det er når man bestemmer seg for å dra et annet sted for å oppleve andre ting. Jeg vet om mange som reiser på ferie.

-          Nå har jeg ikke hørt på maken, sa Tarjei Tare. – Nei, det er ikke noe for meg. Jeg står her jeg står, og det er her jeg har roten min. Hvis jeg flyttet på meg, vet jeg at det ville være noen andre som kom og tok plassen min. Nei, det tør jeg ikke ta sjansen på. Dessuten er det forandringer her hele tiden. Du kan bare se selv på alt som rører seg i sjøen. Hvorfor skal jeg dra på ferie når jeg har det best her jeg er?

M nikket og tenkte seg om.

-          Jo, det er kan hende noe i det du sier. I morgen tror jeg at jeg skal sette meg ned og se nøye på alt som er rundt omkring meg i hagen.

-          Gjør det, sa Tarjei Tare. – jeg er helt sikker på at du vil se mye som du egentlig ikke har lagt merke til.

Mirk, merk, mute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 380. Historien om Blobb Blæretang

 

380. Historien om Blobb Blæretang

-          I kveld skal vi gjøre noe du aldri har gjort før, sa fru Fantasia og trakk frem tryllestaven før hun satte seg ved siden av M.

-          Vi skal en tur ut i sjøen og hilse på Blobb Blæretang.

-          Men jeg kan jo ikke svømme, protesterte M.

-          Hva gjør det når jeg drysser stjernestøv over dag. Da går alt an. Husker du ikke da du hoppet på Trine Trampoline?

-          Jo, det var gøy.

-          Litt stjernestøv gjør at du svømmer som fisken i vannet. Du trenger ikke en gang å komme opp for å puste.

-          Må jeg ikke si fra til mamma og pappa at vi drar dit?

-          Det er ikke nødvendig. Jeg drysser til stjernestøv over dem også slik at de sovner der de sitter inne i stua.

Litt etter var M og feen på Hoøya.

-          Er det ikke kaldt i vannet, hutret M.

-          Ikke i det hele tatt, sa feen. – Bare følg etter meg. Der har vi forresten Blobb Blæretang som ligger i fjæra.

 

-          Det er ham vi skal hilse på. Hvordan står det til, spurte fru Fantasia.

-          Ikke så verst, svarte Blobb. – Jeg ligger her og venter på at det skal flø slik at jeg kommer under vann igjen. Det er helt greit å ligge slik som jeg gjør nå, men jeg liker best å ligge og flyte i sjøen. Der er det så mye rart som skjer hele tiden. Ja, du vet sikkert om det. Jeg har jo sett deg flere ganger her på Hoøya når du vasser omkring i fjæra. Det er så trivelig å få besøk. Jeg skulle ønske at du kunne flytte hit og bo her bestandig. Bare bli med meg ned i sjøen, så skal du se hvor fint jeg har det.

-          Blobb, blobb, sa Blobb Blæretang da de tre dukket under vann.

-          Bare se på alle vennene jeg har. Der har vi forresten Strond Strandsnegle og familien hans. De tusler rundt hele dagen og holder det rent her nede. Hva vi skulle gjort her nede i sjøen uten dem, vet jeg ikke.

 

-          Men blir det ikke litt kjedelig å sitte på samme stedet hele livet, spurte M. Jeg ser du har vokst fast i steinen under deg.

-          Kjedelig, sa Blobb. – Jeg har ikke en eneste kjedelig dag selv om jeg bor på samme steinen. Hver eneste dag er forskjellig. Du må ikke tro noe annet. Det gjelder bare å se seg om og følge med. Dessuten får jeg besøk hele tiden. Jeg kan bare nevne Talleik Tangsprell, Tarald Tangnål og Kåre Krabbe.

 

-          Talleik er det ikke mange som ser. Han liker å gjemme seg under meg og kile meg stadig vekk. Når Kåre Krabbe er i nærheten har jeg aldri en kjedelig stund. Han er en skikkelig skøyer. Litt sterk i klypa, men han klyper aldri hardt.

-          Det har jeg kjent, sa M. – Men hvem er det som svømmer der borte?

 

-          Det er Ågot Ål, svarte Blobb. – Har du ikke hørt om henne?

-          Ikke ennå, avbrøt fru Fantasia, men jeg har nok en historie om henne også.

-          Nå tror jeg at jeg må hjem og legge meg. Må jeg ikke?

M så spørrende opp på feen.

-          Kan du ikke bli her litt til?

M så på Blobb Blæretang.

-          I morgen må jeg på skolen.

-          Men du kan jo lære like mye og mye mer her i sjøen enn på skolen. Det vet jeg, for jeg har bodd her hele mitt liv. Mange av de som kommer hit til Hoøya, kan ikke svømme en gang, og de vet iallfall ikke hvem Talleik Tangsprell er. Bare spør mamma eller pappa når du kommer hjem om de kjenner Talleik. Jeg er nesten helt sikker på at de ikke vet hvem han er, og de har gått på skole mange år.

-          Vi kommer tilbake en annen dag, sa feen og tok frem tryllestaven. – Da skal vi hilse på deg og Ågot ÅL. Det lover vi.

Et øyeblikk senere lå M i senga med dyna opp til nesen.

Blibb, blobb, blute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?