380. Historien om Blobb Blæretang
- I kveld skal vi gjøre noe du aldri har gjort før, sa fru Fantasia og trakk frem tryllestaven før hun satte seg ved siden av M.
- Vi skal en tur ut i sjøen og hilse på Blobb Blæretang.
- Men jeg kan jo ikke svømme, protesterte M.
- Hva gjør det når jeg drysser stjernestøv over dag. Da går alt an. Husker du ikke da du hoppet på Trine Trampoline?
- Jo, det var gøy.
- Litt stjernestøv gjør at du svømmer som fisken i vannet. Du trenger ikke en gang å komme opp for å puste.
- Må jeg ikke si fra til mamma og pappa at vi drar dit?
- Det er ikke nødvendig. Jeg drysser til stjernestøv over dem også slik at de sovner der de sitter inne i stua.
Litt etter var M og feen på Hoøya.
- Er det ikke kaldt i vannet, hutret M.
- Ikke i det hele tatt, sa feen. – Bare følg etter meg. Der har vi forresten Blobb Blæretang som ligger i fjæra.
- Det er ham vi skal hilse på. Hvordan står det til, spurte fru Fantasia.
- Ikke så verst, svarte Blobb. – Jeg ligger her og venter på at det skal flø slik at jeg kommer under vann igjen. Det er helt greit å ligge slik som jeg gjør nå, men jeg liker best å ligge og flyte i sjøen. Der er det så mye rart som skjer hele tiden. Ja, du vet sikkert om det. Jeg har jo sett deg flere ganger her på Hoøya når du vasser omkring i fjæra. Det er så trivelig å få besøk. Jeg skulle ønske at du kunne flytte hit og bo her bestandig. Bare bli med meg ned i sjøen, så skal du se hvor fint jeg har det.
- Blobb, blobb, sa Blobb Blæretang da de tre dukket under vann.
- Bare se på alle vennene jeg har. Der har vi forresten Strond Strandsnegle og familien hans. De tusler rundt hele dagen og holder det rent her nede. Hva vi skulle gjort her nede i sjøen uten dem, vet jeg ikke.
- Men blir det ikke litt kjedelig å sitte på samme stedet hele livet, spurte M. Jeg ser du har vokst fast i steinen under deg.
- Kjedelig, sa Blobb. – Jeg har ikke en eneste kjedelig dag selv om jeg bor på samme steinen. Hver eneste dag er forskjellig. Du må ikke tro noe annet. Det gjelder bare å se seg om og følge med. Dessuten får jeg besøk hele tiden. Jeg kan bare nevne Talleik Tangsprell, Tarald Tangnål og Kåre Krabbe.
- Talleik er det ikke mange som ser. Han liker å gjemme seg under meg og kile meg stadig vekk. Når Kåre Krabbe er i nærheten har jeg aldri en kjedelig stund. Han er en skikkelig skøyer. Litt sterk i klypa, men han klyper aldri hardt.
- Det har jeg kjent, sa M. – Men hvem er det som svømmer der borte?
- Det er Ågot Ål, svarte Blobb. – Har du ikke hørt om henne?
- Ikke ennå, avbrøt fru Fantasia, men jeg har nok en historie om henne også.
- Nå tror jeg at jeg må hjem og legge meg. Må jeg ikke?
M så spørrende opp på feen.
- Kan du ikke bli her litt til?
M så på Blobb Blæretang.
- I morgen må jeg på skolen.
- Men du kan jo lære like mye og mye mer her i sjøen enn på skolen. Det vet jeg, for jeg har bodd her hele mitt liv. Mange av de som kommer hit til Hoøya, kan ikke svømme en gang, og de vet iallfall ikke hvem Talleik Tangsprell er. Bare spør mamma eller pappa når du kommer hjem om de kjenner Talleik. Jeg er nesten helt sikker på at de ikke vet hvem han er, og de har gått på skole mange år.
- Vi kommer tilbake en annen dag, sa feen og tok frem tryllestaven. – Da skal vi hilse på deg og Ågot ÅL. Det lover vi.
Et øyeblikk senere lå M i senga med dyna opp til nesen.
Blibb, blobb, blute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar