378. Historien om Frida Frosthette
- En av de vakreste soppene i høstskogen er Frida Frosthette, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten.
- Jeg har hørt om kong Kantarellus og dronning Kantarella for lenge siden. Var ikke det den først historien du fortalte?
- Det stemmer. Du husker den historien?
- Jeg husker den veldig godt. Det var de som løp rundt med vannbøtter når snøen smeltet om våren slik at de hadde nok vann å drikke resten av sommeren.
- Ja, nesten alle kjenner kantarellene som lyser som gull på skogbunnen. Frida Frosthette er det nesten ingen som kjenner.
- Frida er liten og sjenert og rødmer når Solfrid Sol ser ned på henne.
- Kan sopp være sjenerte?
- Ja, hvorfor ikke? De er levende som alt annet selv om det ikke ser slik ut. Nesten alle sopparter er sjenerte. Det er derfor de gjemmer seg under jorda mesteparten av året.
- Det er gjerne sent på høsten at Frida Frosthette finner det for godt å stikke hodet opp over skogbunnen.
- Jeg tror jeg har sett henne, sa M. - Frida var så pen at jeg måtte sette meg ned på en stubbe og bare beundre henne.
- Hun hadde duggdråper på hele hatten, og noen av dråpene glitret som edelstener. Hun var så vakker at jeg nesten kjente at jeg begynte å gråte. Neste uke var hun borte vekk.
- Slik er det med Frida. Plutselig bestemmer hun seg for å dukke opp og like plutselig er hun forsvunnet.
- Mauritz Maur er en av bestevennene til Frida. Akkurat som henne, er han liten og lever i skogbunnen. Vi som er små, må holde sammen og hjelpe hverandre, sier Frida.
- På varme sommerdager sitter bladlusene rundt omkring og lager honningdugg nesten like søt som blomsternektar. Da er Mauritz på pletten og kiler bladlusene med følehornene sine.
- Vips, så spretter det ut en dråpe med honningdugg. Når det er langt tilbake til maurtuen, har Mauritz en avtale med Frida at han kan gjemme honningduggen under parasollen hennes. Til gjengjeld får Frida lov til å forsyne seg litt av søtsakene. Dessverre varer ikke gleden så lenge. Slik er det med de fleste ting. Det ville ikke være noe morsomt om du var nødt til å spise lørdagsgodt hver eneste dag, både til frokost, formiddagsmat, middag og aftensmat, ville det vel?
M ristet på hodet.
- Om høsten kommer Fredrik Frost på besøk og biter Frida i hetten. Ikke så hardt, men Frida Frosthette vet at det er tid for å gjøre seg klar til den lange vinterdvalen. Neste gang Fredrik kommer, har han med seg Vidar Vinter. Sammen med Snart Snø sørger de tre for at bakken blir dekket av et hvitt teppe som skjuler alt.
- Vinteren er egentlig en trivelig tid, synes Frida Frosthette. Når hun er så sjenert som hun er, er det fint å kunne gjemme seg og ikke synes. Dessuten er det mye å gjøre under snødekket før Terje Tele kryper ned i bakken og gjør at alt fryser fast. Alt må klargjøres for at hun til neste høst igjen skal kunne stikke hodet opp av skogbunnen, hilse på Solfrid Sol og rødme når Solfrid smiler til henne.
Hette, hitte, hute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar