401. Historien om Krikar Krekling
- Du kan tro Krikar Krekling er en artig liten fyr, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Det var iallfall et artig navn, svarte M. – Går det virkelig an å hete Krikar?
- Alt går an når man bare tar fantasien til hjelp, sa feen. – Det er derfor jeg kommer innom deg nesten hver eneste kveld. Nå har jeg vært her firehundre og en ganger. Da er det bare seks hundre historier til og jeg har vært her ettusen og en kvelder.
- Oj, det var mange historier!
- Ja, vi får se om det blir så mange, sa fru Fantasia før hun fortsatte. - Det rare med Krikar Krekling er at han egentlig er tre forskjellige planter. Når han blomstrer er det ikke lett å se forskjell.
- Noen kreklingplanter er hunnplanter, andre er hannplanter, mens andre igjen er hann- og hunnplanter samtidig. Oppe i fjellet hvor det gjelder å skynde seg med å blomstre og sette bær, er det mest av det siste slaget.
- Da jeg snakket med Krikar Krekling her forleden, fant jeg ut at han er en skikkelig luring. Han er ganske nøye på hvor han vokser. Han sa han så seg om før han bestemte seg for å slå rot. Han likte seg best på litt lune og solrike steder. Fordi han liker å sole seg, er han nesten svart på farge.
- Bladene hans er tykke og grønne hele året, selv om vinteren. Det er fordi sommeren er kort oppe i fjellet hvor han trives best. Da kan han begynne å vokse så snart det blir litt varme i været. Krikar Krekling kan derfor vokse helt opp til 1.800 meter over havet i Sør-Norge. Men han vokser gjerne andre steder også, ofte sammen med Trond Tranebær.
- Helst liker han seg imidlertid alene sammen med familien. Da blir det så god tid til å tenke. Det er derfor han har så mye steiner eller frø inni seg. Tankefrøene mine, kaller han dem.
- Det skal jeg tenke på neste gang jeg spiser Krikar Krekling, sa M. – Jeg visste ikke det var noe som het tankefrø.
- Krikar er stolt av tankefrøene sine. Han har mye moro med dem. Det gjelder bare å ta vare på dem og stelle godt med dem. Det er så enkelt, sier han. Det er bare å passe på å vanne frøene og gi dem næring. Da kan de vokse og bli til alt mulig rart.
- Det er det som kalles fantasi, spurte M.
- Ja, akkurat. Det er ingen grenser for hva et tankefrø kan vokse til. Det er bare å slappe av og se hva som hender. Et tankefrø som spirer, suger næring fra alle steder. Det er av samme stoff som drømmer er laget av. Det er bare å slippe fantasien løs, så er alt mulig.
- Alt dette har du hørt av Krikar Krekling, måtte M spørre.
- Ja, er det ikke utrolig?
- Men hvorfor har ikke Jorunn Jordbær slike tankefrø? Hun har jo masse frø, hun også?
- Forskjellen er at Jorunn har alle frøene sine utenpå. Dessuten er Jorunn helt annerledes enn Krikar. Hun er en skikkelig jåledame og liker ikke å tenke i det hele tatt. Det er derfor Ronny Råte gyver løs på henne om han får sjansen. Jorunn er bare opptatt av å ta seg ut. Og så plutselig er det slutt.
- Oppe i fjellet har Ronny ikke en sjanse. Han er en skikkelig frossenpinn og liker ikke kalde fjellnetter.
- Det er annerledes med Krikar Krekling. Men det er en ting du må passe deg for med Krikar. Hvis du setter deg på ham, blir han sint. Blåfargen hans er det nesten umulig å vaske bort fra hvite klær.
- Det skal jeg huske på, sa M. – Og så det med tankefrøene,
Fri, frø, frute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar