389. Historien om Sildine Sild
- Husker du da vi var i Paradisbukta sist, spurte fru Fantasia og satte seg ned på sengekanten.
- Ja, det var da vi traff Blobb Blæretang og Hans Hav?
- Stemmer, men det var en vi ikke møtte, nemlig Sildine Sild. – Hun gjemte seg inne i Blobb og torde ikke komme frem. Ikke fordi hun var sjenert, men hun var redd.
- Er det noe å være redd for i Paradisbukta, da?
- Ikke for deg, nei. Det er annerledes når man er en liten sildefrøken.
- Sildine liker seg best i sildestimen. En dag skjedde det forferdelige at Nils Nise og Sprong Spekkhogger var i fjorden. Det de to liker best, er sild. Ikke for å være venner med silden, men for å spise dem.
- Sprong Spekkhogger hadde samlet flere av vennene sine fordi han hadde funnet en stor sildestim. Midt inne i denne stimen var Sildine. Hun trodde det var trygt når de var så mange sammen. Tettere og tettere svømte de mens spekkhoggerne sirklet rundt dem.
- Heldigvis var Sildine fornuftig nok til å svømme vekk før de store hvalene angrep og begynte etegildet. Etter det har hun gjemt seg i Blobb Blæretang og tør nesten ikke komme ut. Hun har prøvd å bli venner med de som holder til rundt omkring ved Paradisbukta, men det er ikke lett. Nå lurte hun på om vi kunne hjelpe henne?
- Klart vi kan det, sa M. – Vi kjenner jo veldig mange av de som er i sjøen der. De aller fleste er greie og snille og vil sikkert bli venner med Sildine. Kom så drar vi!
Under Blobb Blæretang fant de en forskremt liten sild.
- Vær ikke redd, sa M. – Vi skal hjelpe deg. Vi kjenner mange her i vannet som sikkert vil være venner med deg. Bare bli med oss, så skal vi hilse på dem.
Den første de traff på, var Kåre Krabbe. Da han så Sildine, viftet han vilt med klørne og forsøkte å klype henne.
- Dette er Sildine, sa M. – Hun vil gjerne være venn med deg.
- Men først må jeg smake på henne, sa Kåre. – Hvis hun ikke er god, kan det være det samme.
- Dette gikk ikke så bra, sa M til Sildine. – Jeg tror vi må prøve Seihild Sei. Hun er nesten like blank som deg. Dere må vel kunne bli venner.
Seihild stod på dypere vann sammen med flere andre i familien. Men det gikk like galt her. Da de oppdaget Sildine som blinket i vannet, stormet alle frem for å spise henne. Hadde det ikke vært for Blobb Blæretang, ville det vært slutten for henne.
- Jeg kan ikke skjønne annet enn at vi må prøve å finne Margrete Makrell, sa M. – Hun er omtrent like stor som deg og liker å svømme i stim.
- Det høres bra ut, sa Sildine. – Vi får lete og se om vi finner henne.
Det var ikke vanskelig, for de hørte det plaske i vannet.
Sildine fikk lov til å slå seg sammen med makrellstimen. Det var bare en ting som ikke var som det skulle.
- Dere svømmer alt for fort, klaget Sildine. – Hvordan skal jeg klare å holde følge med dere?
Margrete vente på henne, men da hun så stimen forsvinne foran i vannet, var hun nødt til å si farvel.
Heldigvis kom en stor sildestim svømmende, og Sildine valgte å følge den.
- Men jeg holder meg i midten av stimen, sa hun. – Det tror jeg er tryggest. Hils til Blobb Blæretang, sa hun og viftet med halen før hun forsvant.
Vift, vaft, vute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar