393. Historien om Karl Kartmappe
- Gjett hva jeg fant i skapet nede i gangen da jeg kom inn til deg i kveld, sa fru Fantasia.
- Nei, hvordan kan jeg gjette det, spurte M
- Ingen andre enn Karl Kartmappe. Skal si han hadde mye å fortelle. Jeg ba ham vente til jeg traff deg. Her er han.
- Han så sannelig fin og fjong ut.
- Ja, ikke sant? Han har fått med seg Colette Kompass også.
- Nei, det har han ikke, sa det fra mappen. - Jeg heter Kolombine Kompass bare så du vet det.
- Nå må du slutte å prate, sa Karl Kartmappe. – Om du ikke tier stille, kaster jeg deg ut og henter Colette i stedet.
Karl knitret i plasten av irritasjon. Knitret gjorde Kartein Kart også.
- Dere må unnskylde, sa Karl. – Kolombine og jeg blir aldri enige om hvem som skal bestemme. Slik var det før også, har jeg hørt av bestefaren min, Karsten Kartmappe. Vi i vår familie har forsøkt å roe ned Kartein Kart og Kolombine når de ikke kunne bli enige. Dessverre er de stae begge to. Ingen av dem liker å gi seg.
- For over 300 år siden var de to, Kartein og Kolombine, på tur med Karl den tolvte, kongen av Sverige. Da så Kolombine helt annerledes ut. Hun var egentlig ikke et kompass i det hele tatt, og hun var absolutt ikke til å stole på. Den gangen var det Kartein som var sjefen. Kolombine forsøkte seg flere ganger, og det var grunnen til at svenskekongen rotet seg helt bort langt inne i Russland. Ja, han kom helt til Tyrkia, og det tok mange år før han fant veien hjem.
Kartein Kart så heller ikke helt ut som han gjør i dag. Det gjaldt å huske veien man hadde gått for å finne tilbake. Det var her familien til Karl Kartmappe hjalp til.
- Ja, sa Karl. – Hadde det ikke vært for familien min, hadde mye vært annerledes i verden. Kartein Kart ville blitt våt og fillete når han var ute på reise. I dag er heldigvis mange ting enklere, men det er bestandig noen som roter det til. Fjols Fjellturist er en av dem. Når har tar meg med på tur, om han ikke glemmer meg, må jeg stadig vekk mase på ham for at han skal ta med Kartein og Kolombine også. Dessuten har han en lei tendens til å la Fjodor Fjellstøvel bestemme. Fjodor er en høyrestøvel, mens Fjosrun Fjellstøvel sitter på venstre fot. Hver gang det er et stidele, drar Fjodor til høyre uansett om den rette stien går til venstre.
- Hver gang Fjols går feil, må jeg si fra. Det er ikke lett, for Fjols hører sjelden på fornuft. Det jeg gjør om han ikke lytter til meg, er å stramme snoren rundt halsen hans slik at han er nødt til å stoppe. Kanskje ikke så pent gjort, men det må til.
- Hadde det ikke vært for meg, ville Fjols Fjellturist rotet seg bort mange ganger. Det er sikkert, han heter ikke Fjols for ingenting.
Fjols, fjells, fjute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar