386. Historien om Blondie Blomsteredderkopp
- Nå tror jeg vi må ta en tur ut og hilse på Blondie Blomsteredderkopp, sa fru Fantasia og tok frem tryllestaven.
- Blondie var i det pratsomme hjørnet i det. Hun satt utenfor og hadde visst ikke noe å gjøre.
Et lite dryss med stjernestøv gjorde at de var ute i hagen og var så små at de kunne sette seg i gresset ved siden av Blondie.
- Jammen var hun stor, hvisket M. – Og hun ser farlig ut.
- Heldigvis bryr hun seg ikke om oss. Vi er ikke edderkoppmat, men det er viktig ikke å røre brått på seg. Da kan hun tro at vi er små insekter.
- Heisann, sa Blondie. – Er det dere. Sett dere på ryggen min, så rusler vi en tur. Jeg elsker å gå tur. Dessuten har edderkopplegen sagt at det er sunt å gå tur for oss edderkopper.
- Har dere edderkopper leger akkurat som oss?
- Klart vi har det, sa Blondie. – Vi er jo nødt til det. Bare tenk på alle de bena vi har. Du har bare to. Du aner ikke hvor ofte vi edderkopper brekker et ben eller tre. Slik er det når vi har åtte ben å passe på.
- For min egen del er jeg litt lat. Jeg liker ikke å lage svære nett slik som Eddie Edderkopp. Jeg liker best å sitte og kose meg i blomstene. Før eller senere komme det et spiselig insekt og slår seg ned.
- Da er det bare å være klar og slå til. Akkurat nå tror jeg at vi flytter oss til en gul blomst. Det ser ikke ut til at insektene liker rosa blomster i dag. I dag er nok dagen for gule blomster.
- Jeg har sett Aurora Aurorasommerfugl flagre omkring. Hun liker sveveblomster og løvetannblomster.
- Der hvor Aurora flagrer omkring dukker det gjerne opp hannsommerfugler også. Bare vent, så skal vi se. Det er viktig at vi sitter helt stille slik at vi ikke skremmer sommerfuglene.
- Alle sammen satt musestille og trakk nesten ikke pusten. Plutselig slo en aurorasommerfugl seg ned. Det var en hann, noe som var lett å se på de gule vingetippene. Blondie hoppet frem og tok tak i Auroleus Aurorasommerfugl.
- Det der var ikke særlig pent gjort, sa M. – Jeg syntes du burde slippe ham løs.
- Ja, vær så snill, ynket Auroleus seg. – Du trenger da ikke klype så hardt.
- Hva får jeg igjen for det, sa Blondie morskt. – Har du noe å gi i bytte?
- Jeg kan vise deg hvor og hvordan du får tak i blomsternektar. Det er mye bedre å spise enn en stakkars sommerfugl.
- Nektar? Det har jeg aldri hørt om.
- Nå skal du høre, sa Auroleus. – Du sitter jo midt i matfatet når du holder til i blomstene. Alle blomster gir fra seg nektar. Det gjelder bare å vite hvor man skal lete og hva man skal gjøre. Bare se på meg nå. Jeg kiler blomsten litt og så spretter det frem en nektardråpe.
Blondie Blomsteredderkopp fulgte med, og sannelig kom det en liten nektardråpe.
- Smak og kjenn hvor godt det er. Mye bedre enn tørre insekter.
Blondie smattet og smattet.
- Dette var utrolig godt. La meg prøve nå.
Det varte ikke lenge før hun fikk det til. M og fru Fantasia fikk også smake. Alle tre kjente seg lykkelige. Men lykkeligst av alle var Auroleus Aurorasommerfugl da han flagret videre for å lete etter Aurora.
Lykkeli, lykkela, lykkelute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar