391. Historien om Budt Burmann
- I kveld skal jeg fortelle om en som jeg tror du aldri hørt om, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten.
- Er du sikker på det, spurte M. – Tror du ikke jeg vasker meg i ørene, kan hende?
- Det gjør du sikkert, sa feen, - men når det gjelder Budt Burmann hjelper det ikke med ørevask. En dag bare dukket han opp. Ingen visste hvor han kom fra.
- Går det an, da, måtte M spørre.
- Ja, plutselig var han bare der.
- Han kom gående ingen steder fra. Selv visste han ikke hvor han skulle, før han støtte på et skilt i veien. Av alle ting stod det adgang forbudt på skiltet. Budt tenkte at her var det bare en ting å gjøre, Hvis det var adgang for Budt, måtte han jo gå inn. Hvorfor skulle noen sette opp et slikt skilt om det ikke var for noe?
- Hva annet kunne Budt gjøre enn å gå inn der?
- Han kunne jo latt være, sa M.
- Men hva om det hadde vært en stor skål med lørdagsgodt som ventet på ham. Ville du latt være å gå inn da?
- Var det lørdag?
- Nei, jeg tror faktisk det var en helt vanlig tirsdag.
- Da hadde ikke jeg gått inn, iallfall, for da hadde det helt sikkert ikke vært noe lørdagsgodt der inne.
- Nå er ikke Budt så glad i lørdagsgodt. Han tenkte nok at det var noe annet der inne. Hva visste han ikke, men Budt er veldig nysgjerrig.
- Budt tenkte så hardt at venstre bartetipp slo krøll på seg.
- Nei, det går da ikke an, sa M. – Det går ikke an å tenke så barten slår krøll på seg?
- Hva vet du om det, svarte feen. – Har du bart kan hende?
M førte hånden under nesen og kjente etter.
- Det ser du! Barten til Budt krøllet seg iallfall på venstre side.
- Da han hadde gått litt lenger inn, støtte han på et nytt skilt. Der stod det Privat område. Adgang forbudt.
- Hyggelig at noen ønsker meg velkommen, sa Budt for seg selv og fortsatte innover.
Etter en stund så han noen som vinket og viftet med armene.
- Utrolig så hyggelige folk er, tenkte Budt og vinket tilbake.
- Nei, nei, nei, ropte de.
- Hvorfor sier de det, tenkte han. – Vet de ikke at jeg heter Budt.
- Ja, ja, ja, ropte han tilbake og fortsatte.
- Egentlig merkelig med alle disse skiltene bare for meg. Der har vi forresten enda ett. Gjennomgang forbudt.
- Utrolig så mange som ønsker meg velkommen.
Han vinket til alle han møtte. Dessverre var de litt for langt unna til at han kunne snakke med dem, men alle sammen vinket noe helt forferdelig til ham.
Ved enden av veien var det satt opp et høyt gjerde med piggtråd i toppen. Der var det en nytt skilt med Adgang forbudt.
- Hvorfor har de stengt veien, undret han seg.
Det kom en mann i soldatuniform mot ham. Han så morsk ut. I veien bak Budt kom folk løpende. De så sinte ut de også når de kom nærmere.
- Dette ser ikke ut til å bli en fin dag, sa Budt til seg selv. Jeg tror sannelig det er best jeg forsvinner inn i skogholtet der borte.
Siden har ingen sett noe til Budt Burmann. Men skulle du se en mann med krøll på venstre bartetipp, kan du forklare ham hva det betyr det som står på skiltene.
Bart, bort, bute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar