395. Historien om Gunnar Gulrot
- Du kan tro det var en som frøs og hadde det kaldt i gulrotsenga til Gregersen i kveld, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten.
- Gunnar Gulrot hadde samlet alt han hadde av mot og hadde endelig tittet opp av jorda.
- Gregersen hadde tatt bort vinterdyna i gulrotsenga og Gunnar hutret og frøs.
- Jeg syntes jeg hørte noen snakke om at Vårhild Vår var kommet, men jeg tror min santen at Snart Snø er på vei igjen, sa han og hakket tenner selv om han ikke hadde tenner i det hele tatt.
Lars Løvetann stod like ved og hakket med den eneste tannen han hadde.
- Du fryser du også, sa Gunnar Gulrot og så opp på Lars Løvetann.
- Det er iallfall ingen grunn til å gå i frø ennå, sa Lars og nikket med hodet i den lette sommerbrisen. – Snart blir det nok varmere. Slik har det vært hvert eneste år.
Begge to ble stille og tenkte på hvor godt det var å kjenne Solfrid Sol varme. Gunnar begynte å drømme om det som ville hende i månedene fremover. Han drømte så hardt at det rykket i roten.
- Så fint det ville vært i verden om alle hadde vært gulrøtter, drømte han. – Alle ville stått fredelig ved siden av hverandre og bare vært opptatt av å strekke seg mot Solfrid og stikke roten så dypt ned i jorda som mulig. Alle var gode venner for de visste hvor de vokste og drev ikke med unødig krangling. Dagene kom og dagene gikk, drømte han. Hele tiden vokste han sammen med de andre gulrøttene i gulrotsenga. Hva som ville skje når Herbert Høst kom, var han ikke sikker på, men det gikk mange historier om livet etter at de ble trukket opp av jorda.
- Gunnar drømte om at han ble tatt opp og presset til gulrotsaft, men det var ingen trivelig drøm. Du og du så vondt det gjorde å bli malt i småbiter og klemt til saft. Det var rene marerittet.
Han rykket i roten og våknet og forstod at det heldigvis bare var en drøm før han falt i søvn igjen. Denne gangen var han ute på reise sammen med Per Potet.
- Hei, sa Per Potet. – Hvor har du tenkt deg? Vil du som jeg, så drar vi til Inderøy Slakteri. Jeg har hørt at der lager de den deiligste Inderøysodd.
- Tør vi det, da, spurte Gunnar Gulrot. – Jeg vil ikke slaktes. Det høres skummelt ut?
- Ta det med ro, sa Per. – Det er ikke vi som blir slaktet. Vi blir skrelt etter alle kunstens regler og kuttet i fine småbiter. Når tiden er inne, møter vi Kjell Kjøttbolle. Han er en rund og trivelig fyr, har jeg hørt. Han er flink til å fortelle artige historier når vi kommer ned i soddspannet til Inger Inderøysodd. Jeg har også hørt at Inger er ute og reiser stadig vekk. Ryktet sier at hun var i Syden en gang sammen med Sjur Skjenning. Det var visst en fornøyelig historie. Inger fikk varmesjokk da hun kom ut av flyet og holdt seg i kjøleskapet hele ferien sammen med Melker Melk og Olram Ost som heller ikke likte seg i varmen.
- Kanskje vi også får være med til Syden en gang, spurte Gunnar Gulrot.
- Det er slett ikke umulig, mente Per Potet.
Plutselig var drømmen slutt. Det var Guri Grev som kom og lukte ugress.
- Vær forsiktig, ropte Gunnar. – Og så nå som jeg drømte så fint.
- Jeg har en jobb å gjøre, gryntet Guri. – Hvordan tror du det ville se ut her i gulrotsenga om ikke jeg tok et tak rett som det var?
Grev, grav, grute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar