1001 godnatthistorier - 435. Historien om Grev Grav

 

435. Historien om Grev Grav

-          I ettermiddag traff jeg på en ekte greve, sa fru Fantasia og satte tøflene til M ved siden av hverandre under senga. – Han stod og hvilte seg på spaden sin, Spong Spade. Jeg skal forresten hilse fra ham.

-          En ekte greve? Jeg trodde ikke det fantes grever i Norge.

-          Jeg tror faktisk det bare er en greve igjen, og det er Grev Grav.

-          Nå tuller du litt, tror jeg?

M så opp på feen.

-          Du får tro hva du vil, men jeg har iallfall snakket med Grev Grav. Han sa han var noe så fint som en markgreve.

-          Da kjenner han sikkert Markus Meitemark?

-          Det tror jeg nok for Grev er sjef over all gravingen som går for seg i hele landet. Det var derfor han hvilte seg på Spong Spade. Det er ikke bare Spong som gjør hva Grev befaler. Grom Gravemaskin arbeider også for Grev Grav.

-          Ikke noe hull er for lite, ikke noe hull er for stort, sier Grev Grav.

-          Egentlig liker ikke Grev Grav å arbeide så mye. Det var derfor han flyttet fra Danmark til Norge. I Danmark er det jord så godt som over alt slik at det ble alt for mye graving. I Norge er det mest fjell. Det passet Grev Grav veldig bra. Dessverre var det en svenske som het Alfred Nobel. Han oppfant noe som het dynamitt slik at det gikk an å sprenge hull i fjell. Da ble det igjen mye arbeid å gjøre med å grave ut stein fra alle hullene.

 

-          Det var slitsomt nok for Grev Grav den gangen det var sølvgruver ved Kongsberg, men det gikk da enda an når det var sølv å finne. Nå derimot er det ingen ting å finne i alle gangene som lages gjennom fjellene.

-          Grev Grav har planer om å trekke seg fra alt arbeidet og pensjonere seg. Dessuten er han den siste greven i hele Norges land. Det er på tide å ha gode dager. Litt småarbeid er greit, slik som arkeologiske utgravninger og slikt. Dessverre er det ingen som vil grave ut vikingskip og lete etter alle de skattene som Grev vet ligger rundt omkring. Det finnes ikke penger til slikt, sier de som bestemmer, men grave dyre hull i fjell for ingen ting, det holder de på med.

-          Grev Grav husker ennå da han var med på å grave ut Osebergskipet nede i Vestfold et sted. Det var tider.

 

-          Grev Grav husker hvor spennende det var da forparten av skipet med fine utskjæringer dukket frem. Hadde det ikke vært for Grev, hadde ikke dette fine skipet kommet på museum.

 

-          Grev Grav var også med på å grave ut Gokstadskipet i Sandefjord. Hadde han ikke sagt seg villig til å gjøre det arbeidet, ville skipet ligget i Gokstadhaugen den dag i dag. Nå står det sammen med Osebergskipet på museum.

 

-          De nye hundrelappene i Norge vil ha bilde av Gokstadskipet på den ene siden. Alt takket være Grev Grav.

 

-          Men nå er det slutt med gravingen. Grev vil pensjonere seg.

-          Hm, sa M. – Dette var litt av en historie. Tror du på dette?

-          Det var da fælt som du spør og graver?

-          Hvis jeg ikke graver og spør, hva finner jeg ut da.

-          Du har så rett, så rett, men nå er det tid for å sove.

Griv, grav, grute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 434. Historien om Kurt Kuling

 

434. Historien om Kurt Kuling

-          Fælt som det blåser ute nå, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten. – Det er Kurt Kuling som er ute og herjer.

-          Hvordan ser han ut, spurte M. – Jeg hører ham nok, men jeg kan ikke se ham.

-          Jeg skulle gjerne tatt en prat med Kurt, men han er så vanskelig å få i tale. Han er her og der og plutselig er han et helt annet sted før han blir borte.

 

-          Noen ganger er Kurt så sterk at det går an å lene seg mot ham. Da blåser det sterk kuling.

-          Kurt liker å ta seg en god blås rett som det er. Han er ikke Kurt Kuling for ingenting. Men så er det røykeloven som sier at det er forbudt å ta seg en blås mange steder. Kurt blir litt irritert. Hadde jeg sett denne Budt skulle han virkelig fått seg en blås av meg.

 

-          Like greit å blåse i hele loven, sier Kurt og blåser videre.

-          Jeg har det litt travelt akkurat nå, for jeg må bort i vindmølleparken og sette fart i dem. Hvis de ikke går rundt, blir de litt kei og lei borti der.

 

-          Kurt Kuling tror han er den kuleste karen her omkring, sa feen til M. – Han skulle bare visst at Vindbjart Vindmølle setter mest pris på Bør Bris. Vindbjart er ikke begeistret for verken Kurt, Sture Storm eller Orvar Orkan.

-          Jeg er helt enig, svarte M. – For mye vind er ikke trivelig, iallfall ikke når det er motvind. Jeg har hørt om syklister som har vært på sykkeltur i Danmark og møtt Kurt Kuling. De har hatt motvind hele tiden.

-          Jeg tror vi skal følge etter Kurt Kuling for å se hva han driver med. Det er ikke sikkert at alle synes det er kult når han blåser for mye. Kom, så følger vi etter.

Borte ved Bjart Bjerk lå det brukne småkvister på bakken og Bjart ynket seg av smerte.

-          Bra du kom, sa Bjart. – Kurt Kuling tror visst han er kul når han blåser slik, men det er ikke alle som liker ham når han blåser seg opp. Bare se på alle de tynne kvistene mine som har brukket. Han har ødelagt reiret til Sjur Skjære også slik at Sjur ble nødt til å flytte inn i tette granskogen. Og så jeg som hadde gledet meg til å ha en hel flokk med skjæreunger hoppende rundt i grenene mine. Følg etter den fyren og be ham stoppe med all blåsingen sin.

Litt lenger borte traff de på Vagn Vanndam.

-          Jeg hørte dere pratet med Bjart Bjerk om Kurt Kuling. Den karen må stoppes. Jeg lå her helt stille og blank og speilet Hilding Himmel.

 

-          Hilding var fornøyd og jeg var fornøyd. Så kom Kurt og ødela alt sammen. Han ville ikke en gang hilse på, så travelt hadde han det.

-          Ingen grunn til å ha det travelt, sa vi. – Du kommer alltids frem dit du skal likevel. Men ville han høre? Nei, han bare for videre. Vi så han tok tak i klesvasken som hang til tørk der borte og rev med seg Undis Underbukse. Hva skal Kurt Kuling med underbukser? Han har jo ikke noe på seg likevel.

Selv om fru Fantasia skyndte seg alt de kunne, var de for sent ute.

-          Han forsvant utover sjøen, sa Bør Bris nede ved stranda. – Hvis dere ser godt etter, kan dere få øye på Undis Underbukse langt der ute. Jeg måtte le da jeg så Kurt Kuling i underbukse. Det så ikke kult ut i det hele tatt. Attpåtil var Undis for stor for ham; hun hang og slang på kroppen hans.

Sleng, slang, slute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 433. Historien om Finn Fjellbjerk

 

433. Historien om Finn Fjellbjerk

-          Finn Fjellbjerk synes høsten er den fineste tiden på året, sa han da jeg traff ham på Henningvola for noen dager siden.

Fru Fantasia viste frem en liten bjerkekvist med gule blader da hun kom inn til M.

-          Her er en liten hilsen fra Finn.

 

-          Grønt er skjønt, men gult er finere, synes Finn. – Dessuten er det alle de andre fargene som kommer i fjellet om høsten. Det bugner av molter, rypebær og krekling like før fjellheimen er klar til å ønske Vidar Vinter velkommen.

-          Finn er glad for at det stort sett er slutt med seterdriften i fjellet. Den gangen gikk det hardt ut over ham og vennene hans. Så godt som all fjellbjerkeskogen ble hugget ned for å skaffe ved til å holde varmen innendørs og til å koke geitost.

 

-          Finn Fjellbjerk ble jaget opp i fjellsidene, men nå har han begynt å krype ned igjen til de plassene hvor han vokste før. Hadde Finn enda kunnet spise geitost, skulle han ikke sagt noe, men geitost er ikke mat for fjellbjerk.

-          Takke meg til friskt vann fra Bertil Bekk, sier Finn. - Det er hva vi trenger. Før gikk det kyr og geiter over alt og bæsjet i Bertil slik at det ikke gikk å drikke vannet hans rundt setra. Nå kan Fjols Fjellturist og vennene hans legge seg ned over alt i fjellet og ta en slurk av Bertil når de kjenner seg tørste.

-          Vi bjerketrær tenker grønt, sier Finn Fjellbjerk, - og det er det som er fremtiden. Alle er enige om det nå, ikke bare vi som holder til i fjellbjerkeskogen.

-          I det hele tatt er det blitt mye triveligere her i fjellbåndet nå som Juul Geitost har flyttet til meieriet. Han hadde jo ikke noe å gjøre her oppe hos oss, når jeg tenker etter. Han hadde ikke røttene sine her, for å si det slik, som oss andre som vokser og bor i fjellet.

-          Det kan gå an å få besøk av Fjols Fjellturist av og til, men det er oss andre med fjell i navnet som eier fjellet. Jeg tenker på fjellryper, fjellsyre, fjellsmelle, fjelltjæreblom og mange andre.

-          Fjong Fjellsmelle ble lei av all tråkkingen der hun holdt til. Verken kyr eller geiter tok hensyn.

 

-          Kranselin Ku var den verste. Når hun slapp fra seg en kuruke der hvor Fjong holdt til, kunne det ta mange år før Fjong kom seg etter sjokket. Noen ganger tok det nesten ti år før Fjong vokste over stedet der ruken falt. Kuer og geiter har ikke noe i fjellet å bestille, mener Fjong.

-          Finn Fjellbjerk er helt enig, men synes Geir Geit var den verste. Han klatret over alt og spiste til og med bjerkebark om han ikke fant noe annet. Det var virkelig harde tider for fjellbjerkeskogen.

-          Nå er Henningvola et bra sted å være, mener Finn. – Hytteturistene kan være noe plagsomme, men de fleste av dem holder seg stort sett i hytteveggen om de da er der i det hele tatt om sommeren. Finn Fjellbjerk setter pris på den hjelpen han får av Mysil Mygg og Regin Regnklegg med å jage bort turistene. Henningvola er et trivelig sted å ha røttene sine når man er fjellbjerk.

Bjirk, bjerk, bjurte, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?