435. Historien om Grev Grav
- I ettermiddag traff jeg på en ekte greve, sa fru Fantasia og satte tøflene til M ved siden av hverandre under senga. – Han stod og hvilte seg på spaden sin, Spong Spade. Jeg skal forresten hilse fra ham.
- En ekte greve? Jeg trodde ikke det fantes grever i Norge.
- Jeg tror faktisk det bare er en greve igjen, og det er Grev Grav.
- Nå tuller du litt, tror jeg?
M så opp på feen.
- Du får tro hva du vil, men jeg har iallfall snakket med Grev Grav. Han sa han var noe så fint som en markgreve.
- Da kjenner han sikkert Markus Meitemark?
- Det tror jeg nok for Grev er sjef over all gravingen som går for seg i hele landet. Det var derfor han hvilte seg på Spong Spade. Det er ikke bare Spong som gjør hva Grev befaler. Grom Gravemaskin arbeider også for Grev Grav.
- Ikke noe hull er for lite, ikke noe hull er for stort, sier Grev Grav.
- Egentlig liker ikke Grev Grav å arbeide så mye. Det var derfor han flyttet fra Danmark til Norge. I Danmark er det jord så godt som over alt slik at det ble alt for mye graving. I Norge er det mest fjell. Det passet Grev Grav veldig bra. Dessverre var det en svenske som het Alfred Nobel. Han oppfant noe som het dynamitt slik at det gikk an å sprenge hull i fjell. Da ble det igjen mye arbeid å gjøre med å grave ut stein fra alle hullene.
- Det var slitsomt nok for Grev Grav den gangen det var sølvgruver ved Kongsberg, men det gikk da enda an når det var sølv å finne. Nå derimot er det ingen ting å finne i alle gangene som lages gjennom fjellene.
- Grev Grav har planer om å trekke seg fra alt arbeidet og pensjonere seg. Dessuten er han den siste greven i hele Norges land. Det er på tide å ha gode dager. Litt småarbeid er greit, slik som arkeologiske utgravninger og slikt. Dessverre er det ingen som vil grave ut vikingskip og lete etter alle de skattene som Grev vet ligger rundt omkring. Det finnes ikke penger til slikt, sier de som bestemmer, men grave dyre hull i fjell for ingen ting, det holder de på med.
- Grev Grav husker ennå da han var med på å grave ut Osebergskipet nede i Vestfold et sted. Det var tider.
- Grev Grav husker hvor spennende det var da forparten av skipet med fine utskjæringer dukket frem. Hadde det ikke vært for Grev, hadde ikke dette fine skipet kommet på museum.
- Grev Grav var også med på å grave ut Gokstadskipet i Sandefjord. Hadde han ikke sagt seg villig til å gjøre det arbeidet, ville skipet ligget i Gokstadhaugen den dag i dag. Nå står det sammen med Osebergskipet på museum.
- De nye hundrelappene i Norge vil ha bilde av Gokstadskipet på den ene siden. Alt takket være Grev Grav.
- Men nå er det slutt med gravingen. Grev vil pensjonere seg.
- Hm, sa M. – Dette var litt av en historie. Tror du på dette?
- Det var da fælt som du spør og graver?
- Hvis jeg ikke graver og spør, hva finner jeg ut da.
- Du har så rett, så rett, men nå er det tid for å sove.
Griv, grav, grute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar