459. Historien om Paramon Paraply
- Det er da fælt som det regner ute i kveld, sa fru Fantasia og tørket vekk noen regndråper fra ansiktet. – I kveld er det vær for Paramon Paraply. Nå hadde han likt seg.
- Jeg liker også regnvær, sa M. – Iallfall når jeg har regntøy på meg.
- Men du er ikke avhengig av regn slik som Paramon. Hadde det ikke regnet rett som det er, hadde det ikke vært noen Paramon Paraply. Paraply betyr egentlig beskyttelse mot regn. Regn heter pluie eller ply på det språket de snakker i Frankrike.
- Paramon har mange farger, men best liker han blått. Hver gang han blir slått opp i regnvær, ønsker han helst at himmelen skal bli blå så fort som mulig. Det er derfor han liker seg så godt i Bergen. Der er regnbygene som regel kortvarige, og sola titter frem etter litt. En ekte bergenser har nesten bestandig paraplyen med seg, for i Bergen kan man aldri vite når neste regnbyge kommer.
- Særlig er 17. mai en dag da de fleste bergensere har med seg paraplyen sin. Selv om værmeldingen er bra for dagen, blir været ofte et helt annet enn det som er meldt.
- En 17. mai ble Paramon Paraply lei av alt regnværet i Bergen. I tillegg var dagen vindfull og Paramon bestemte seg for å fly sin vei. Han avtalte med Vegard Vestavind at Vegard skulle puste seg opp og ta ham med seg opp på ett av de sju fjellene som ligger øst for Bergen by. At det egentlig er ni fjell og at bergenserne ikke er helt enige om hvilke av dem som hører til de sju, er en annen sak. Det er typisk for bergensere at de liker å krrangle og kverrulerre som de sier selv.
- Da Vegard hjalp Paramon opp over fjellene, åpnet det seg en flott utsikt østover. Paramon som aldri før hadde vært utenfor Bergen, bestemte seg for at han ville dra videre mot øst. Der borte var himmelen blå og Solfrid Sol lyste og varmet. Dit ville han, og dit dro han. Men hvor skulle han slå seg ned? Mange fine plasser lå under ham, og det var ikke lett å velge. Faktisk var det helt umulig å velge.
- Er det egentlig noe poeng i å lande når jeg har det så fint her oppe, spurte Paramon seg selv.
- Jeg tror heller jeg drar på jordomseiling. Hvis jeg lander ett eller annet sted, blir jeg jo værende der. Det er ikke sikkert jeg treffer Vegard Vestavind igjen.
- Og slik ble det. Paramon flyr rundt der oppe den dag i dag. At han er blå, gjør at det er umulig å se ham der han flyr rundt sammen med mange andre blå paraplyer. Etter hvert er det blitt så mange blå paraplyer der oppe at det er de som gjør at himmelen ser blå ut.
- Hvis du går rundt en regnværsdag, vil du se at det nesten ikke finnes blå paraplyer i det hele tatt. Det er fordi de fleste av dem har fulgt etter Paramon der han svever rundt og koser seg i solskinnet.
Paramon, paraman, paramute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar