451. Historien om Anders Amerikakoffert
- Nå må du bli med meg opp på loftet, sa fru Fantasia. – Der er det en du kan være interessert i å hilse på.
- Men vi har ikke noe loft, protesterte M.
- Ikke noe problem når jeg har tryllestaven, svarte feen. – Jeg tenker på loftet på et lite småbruk ikke langt unna. Der står det nemlig en gammel amerikakoffert.
Det skulle ikke mer til enn en liten dæsj med stjernestøv før de stod ved siden av Anders Amerikakoffert. På loftet var det fullt av edderkoppspinn og muselort, men borte i et hjørne stod Anders.
- Er det sånn en ekte amerikakoffert ser ut, sa M. – Den ligner ikke på de koffertene vi har nå. Så stor den er.
- Ja, selvsagt er jeg stor, svarte Anders Amerikakoffert. – Hva skulle jeg ellers være? For hundre og femti år siden var alle amerikakofferter store.
- Men hvorfor heter du Amerikakoffert? Kunne du ikke bare hett Koffert? Det hadde vært mye enklere.
Anders knirket i hengslene og slo med lokket.
- Jeg er ikke en hvem som helst koffert, må vite. Den gangen for lenge siden reiste jeg helt til Amerika og dit var det bare de som het Amerikakoffert som kunne reise. Det sier jo seg selv. Vi som skulle legge ut på den lange reisen med båt over Atlanterhavet, var nødt til å være store og tunge skulle vi få med oss alt innvandrerne trengte når de kom frem.
- Nå står jeg her og er ganske tom. Det er bare en bunke med amerikabrev som ligger i en bunt inne i meg.
- Gikk det ikke fly til Amerika den gangen siden du måtte reise med båt?
Anders lo.
- Fly? Det var ikke noe som het fly den gangen. De var ikke oppfunnet. Ikke fantes det biler heller. Reisen til Amerika gikk med båt. Jeg husker det som det var i går. Det blåste opp til skikkelig storm i Nordsjøen. Da var jeg glad at jeg var koffert og stod sammen med de andre koffertene. Nesten alle som hadde to bein, ble sjøsyke. Noen av dem ble ikke bra før de kom i land i Amerika. Det var tider, skal jeg si.
- I Amerika var jeg i mange år. Den gangen fantes ikke telefoner. Det var brev som gjaldt, og posten gikk sent. Flere måneder gikk fra et brev ble sendt og til det kom frem. Men så fikk de som eide meg hjemlengsel og ville reise tilbake til Norge. Jeg ble pakket full igjen og kjørte med hest og kjerre til et sted som het New York.
- Siden den gangen har jeg stått her på loftet og ingen har brukt meg. De sier jeg er for tung. Jeg kunne nok ha lyst til å reise til Amerika en gang til, men det går nok ikke. Nå er det noen nymotens greier som de kaller for fly. Jeg vet ikke helt hva det er. Men noen sier at de reiser gjennom luften slik som fuglene gjør. Jeg skjønner meg ikke på slikt, og i grunnen trives jeg bra her på loftet. De som eier meg, sier at de vil gi meg til et museum. Det sier jeg nei takk til. Nå har jeg stått her på loftet i over hundre år og kan gjerne være her i hundre til.
- Hver kveld før jeg skal sove, leser jeg noen Amerikabrev. Var det slik det var den gangen, tenker jeg for meg selv før jeg sovner. Hvis du vil, kan du låne noen brev av meg slik at hun som er med deg kan lese for deg før du sovner, sa Anders til M.
M takket og fikk med seg to brev før hun og feen dro tilbake. Et dryss med stjernestøv og M lå med dyna oppunder haken.
Ameri, amera, amerute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar