454. Historien om Hulda Hundrelapp
- I kveld skal jeg fortelle deg historien om Hulda Hundrelapp, sa fru Fantasia og holdt frem en rød pengeseddel da han satte seg på sengekanten.
- Henne har jeg vel sett mange ganger, men ikke så ofte den siste tiden.
- Det stemmer, svarte feen. – Hulda er litt sur fordi så mange betaler med kort når de handler. Hulda er rett og slett redd for at hun skal bli overflødig og borte med tiden. Hun har snakket med Gulleik Gullklump. I gamle dager ble han brukt til gullpenger, men nå for tiden brukes han bare litt til gullsmykker og slike ting. Stort sett blir han smeltet om til tunge gullbarrer og oppbevart bak lås og lukke.
- Det er en lite trivelig tilværelse. Hulda er redd det samme vil skje med henne om noen år. Det er derfor hun forsøker å følge med i tiden og forandrer utseende rett som det er. For over femti år siden var Hulda stor og klumpete og var egentlig for stor til å få plass i en vanlig lommebok. Hun måtte brettes etter alle kunstens regler for å få plass.
- Hun var ganske firkantet i fasongen og likte å breie seg den gangen. Det var utrolig mye man kunne kjøpe for en hel hundrelapp for over 60 år siden. Det var den gangen Smyril Smørbukk bare kostet fem øre og en tiøres karamell var så stor at den nesten ikke gikk inn i munnen.
- Siden den gangen har Hulda sett mynter og sedler komme og gå. Hun husker godt mange av dem.
- Alle var ekte før, men nå kan de ikke lenger brukes. De har havnet i lommene til samlere eller er bare blitt kastet. Slik er livet til penger, tenker Hulda rett som det er. Enten blir man brukt eller så blir man kastet.
- Nye hundrelapper kommer hele tiden, men Hulda vet at snart seiler de sin egen sjø slik som de siste hundrelappene med vikingskip på.
- Hulda har allerede begynt å grue seg til den dagen hun blir til mynt. Slik har det vært med mange pengesedler. De er blitt til mynt enten de ville eller ikke. Hulda har til og med sett mynter som er verdt hele to hundre kroner.
- Trøsten til Hulda er at det nok er femtilappen som forsvinner først. Slik har det iallfall vært før. Det er de minste sedlene som har blitt til mynt. Samtidig er det de minste myntene som har forsvunnet helt. Hulda har hørt at det er en som heter Ivar Inflasjon som har spist dem opp, men hun har aldri fått med seg hvem denne Ivar er. Sulten støtt må han iallfall være, for hun har aldri hørt at han blir fetere enda så mye han spiser. Når Hulda tenker etter, går det ikke an å bli mett av å spise metall eller papir.
- Hulda er glad hun hører til pengefamilien. Hadde det ikke vært for familiemedlemmene hennes, ville lite blitt gjort. Nesten alt koster penger, har Hulda hørt. Selv blir Hulda brukt nesten hele tiden. Hun blir aldri liggende samme sted lenge, enten det er i lommebøker, banker eller butikker. Det skjer noe nytt hele tiden. Om hun kunne velge, tror ikke Hulda hun ville vært noe annet enn hundrelapp.
Lipp, lapp, lute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar