445. Historien om Brynjar Bryne
- Brynjar Bryne er en liten tøffing som rett som det er gir Knill Kniv noe å bryne seg på, sa fru Fantasia.
- Jeg har ham her bak ryggen min.
- Brynjar Bryne? Hva er det for en, spurte M.
- Brynjar er en steintøff kar og er laget av nettopp stein.
- Hadde det ikke vært for Brynjar, ville Knill Kniv hatt problemer med å skjerpe seg.
- Kan det være noe interessant å være Brynjar Bryne, da? Det høres ganske kjedelig ut å være en helt alminnelig stein?
- Kjedelig? Når du tenker etter, er det knapt noe som er kjedelig. Overraskelser dukker opp hvor du minst venter det. Brynjar har møtt så mange spennende saker og ting at du kan ikke tro det. La oss høre ham fortelle selv.
Feen drysset en god porsjon stjernestøv over Brynjar Bryne.
- Det var fint å snakke med noen, sa Brynjar. - Knill Kniv er grei nok, men han sier ikke så mye. Bare han blir skarp, er han fornøyd og vil tilbake til sliren sin.
- Jeg hører du skarrer litt når du sier r, sa feen. Da kommer du kanskje fra Sør-Vestlandet et sted?
- Stemmer det, sa Brynjar. – Jeg kommer fra Bryne på Jæren. Der er det et fjell hvor de tar ut stein til bryner. Det har folk gjort i tusenvis av år. Jeg har hjulpet til med å skjerpe kniver, økser og sverd av både stein, bronse og jern. Den største jobben min var å bryne de tre store sverdene som står i fjellet i Hafrsfjord ved Stavanger.
- Det var en skikkelig jobb. Jeg måtte bare passe på at sverdene ikke ble for skarpe. Det er bestandig noen som vil kjenne på eggen. Om de skjærer seg, er det ikke bra.
- Hvem var det som satte fra seg tre kjempesverd akkurat der?
- Det var en billedhugger som het Fritz Røed. Han hadde vel ikke bruk for dem, tenker jeg. Hvem vil vel dra rundt på tre slike kjempesverd? Før fantes det troll, har jeg hørt av bestefaren min, men det er veldig lenge siden. Men man kan aldri vite. Jeg har iallfall fått beskjed om å holde sverdene litt skarpe i tilfelle noen skulle komme for å hente dem. I Jotunheimen skal det være mange troll og kjemper som bare venter på å bryte ut av fjellene hvor de holder til. Jeg har aldri sett dem, men bestefar sa at de bare venter på den dagen da de skal slippe løs.
- Tror du virkelig på det der, spurte M.
- Tror på det? Klart jeg gjør det. Jeg er laget av stein og vet at i fjellene skjuler det seg mange hemmeligheter. For ikke å snakke om skatter både av gull og sølv. Men der ser jeg at Knill Kniv kommer igjen. Hva kan ha gjort siden han trenger til bryning? Jeg slipte ham jo i går. Begynner han å bli litt sløv på sine eldre dager, mon tro? Han skulle nok heller holde seg litt mer i sliren sin, synes nå jeg.
Slip, slap, slute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar