447. Historien om Deidrun Deig
- Hei på deg, var det en som sa til meg inne på kjøkkenet da jeg kom inn her i kveld, sa fru Fantasia og flyttet på klærne som M hadde lagt på stolen.
- Jeg trodde ikke det var noen på kjøkkenet akkurat nå, svarte M.
- Det stemmer, for jeg så mamma og pappa inne i stua.
- Hvem var det som snakket da?
- Det var Deidrun Deig som lå og hevet seg.
- Kan vi gå ut på kjøkkenet og snakke med henne, spurte M.
- Greit nok.
I Berte Bakstetrau lå Deidrun Deig og breiet seg. Feen drysset litt stjernestøv over for å få de to til å prate.
- Har du ikke snart ligget her lenge nok, stønnet Berte. – Hvor mye skal du egentlig heve deg?
- Det skal ikke du blande deg opp i, sa Deidrun. – Du er bare et simpelt bakstetrau!
- Hm, sa Berte. – Nå synes jeg du skal tenke litt på hva du sier. Det får være grenser for hvor mye du skal heve deg over andre.
- Du skal ikke bekymre deg for mye over hva andre driver med. Er du et bakstetrau eller er du ikke et bakstetrau? Din jobb er å la meg heve meg så mye jeg og Gjermund Gjær vil. Det er helt greit at du sier fra om jeg vokser så mye at jeg velter ut av trauet, men ellers kan du bare ta det med ro og slappe av. Om ikke lenge stopper jeg å heve meg og trenger litt skikkelig knaing en gang til. I dag skal jeg bli til tre grovbrød, og det som blir til overs, skal bli til grove rundstykker. Så da vet du det, sa Deidrun lettere irritert.
- Hm, det går nesten ikke an å snakke til deg. Du heter nok ikke Deidrun for ingen ting.
- Jeg tror ikke jeg vil snakke mer med deg akkurat nå. Jeg kjenner jeg er litt klissete. Du har vel aldri sett noe til Melvin Mel?
- Jo, han står der borte på melhylla, svarte Berte.
- Ja, der ser jeg ham. Takk skal du ha.
- Speltmjøl ser bra ut, mumlet Deidrun for seg selv.
- Snakker du til meg, spurte Melvin Mel. Du kan gjerne heve stemmen din litt.
- Skal bli, sa Deidrun. – Har du forresten rent mel i posen? Jeg har hørt av Konrad Konstabel at ikke alle har det.
- Klart jeg har rent mel i posen, sa Melvin. – Hva skulle jeg ellers ha?
- Da trenger jeg en dæsj mel eller tre slik at jeg ikke klisser slik. Akkurat nå henger jeg fast i Berte Bakstetrau og kommer ikke løs. Ikke går det an å bake meg ut til brød eller rundstykker akkurat nå.
- Mel skal bli, sa Melvin og drysset over Deidrun.
- Å, det gjorde godt. Neste som når Snart Snø kommer. Det skal bli godt å komme seg ut av trauet her. Det er ikke noe værende sted for en som skal bli til nybakt brød og ferske rundstykker. Melet ditt var forresten rent og fint.
- Du må ikke høre for mye på Konrad Konstabel. Klart jeg har rent mel i posen! Konrad innbiller seg at det er tyver over alt. Det har jeg hørt av Kjell Kjerrakaill. Mens jeg husker på det. Det er fint om du kan si til Brørs Brød når han kommer ut av stekeovnen, at Kjell ville sette pris på å få en skive når Brørs er ferdig, slik at han kan lage seg et skikkelig godt laksesmørbrød.
- Det skal jeg huske på, sa Deidrun, bare jeg ikke blir knadd så hardt at jeg glemmer det.
Knidd, knadd, knute, så var den historien ute
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar