450. Historien om Krakk Kråkebolle
- Verre latsabb enn Krakk Kråkebolle, vet jeg knapt om, sa fru Fantasia da hun kom inn til M den kvelden.
- Hvordan da, spurte M.
- Han har ikke fulgt med i tiden og forstått hvor viktig det er å mosjonere og gå tur. Det er derfor han er så tykk og rund.
- Kan han gå med alle de piggene sine, da?
- Nei, det er vanskelig. Men han har noen bittesmå sugeføtter som han bruker til å gå med. De er så små at det er nesten umulig å se dem, men de er der.
- Piggene har han til å beskytte seg med, føttene til å gå med. Likevel kan han ikke røre så mye på seg. Å gå en hel meter tar noen timer. Da er han så sliten at han må hvile.
- Nå for tiden er det fint å være kråkebolle i tareskogen. I gamle dager var det verre. Da herjet Ottar Oter og familien hans. Livretten deres var kråkeboller. Det er det nå også, men Ottar er sjelden å se.
- Men det er bare det at etter at Ottar Oter nesten forsvant, er det blitt alt for mange kråkeboller. Tareskogen som før var frodig og fin, er mange steder nesten forsvunnet. Taren blir spist opp før den rekker å vokse seg stor.
- Krakk Kråkebolle er virkelig bekymret for fremtiden. Hva blir det igjen å spise når tareskogen blir borte? Han har snakket med Konrad Kongekrabbe. Konrad har sagt at det kan være fornuftig å flytte på seg slik som han har gjort, men det rådet duger ikke for kråkeboller som knapt har noe som kan kalles for bein.
- At Kra Kråke spiser de kråkebollene som har rotet seg opp i fjæra, er ikke nok til å redde tareskogen. Det er derfor det heter kråkeboller. Kra Kråke tar dem i nebbet, flyr noen meter opp i lufta og slipper dem ned slik at de knuses. Da kan han spise innmaten.
- Når kråkebollene vokser seg store, går de ut på dypt vann slik at Kra ikke får tak i dem.
- Krakk hørte at noen japanere ville hjelpe fordi mange i Japan liker å spise kråkebollerogn. Dessverre fant de ut at det var så lite rogn i de norsk kråkebollene at det ikke var verdt å sende dem helt til Japan. Det visste jo Krakk fra før av; det var alt for lite mat til å lage rogn. Det var så vidt kråkebollene kunne overleve på det lille de fant.
- Barna til Konrad og Konradine Kongekrabbe spiste en del kråkeboller, men så snart de ble store nok, dro de ut på dypere vann. Der var det tryggere å holde til.
- Krakk hadde hørt av Kra Kråke at det var noe som het ferskvann. Der var det ingen kråkeboller. Noen steder kom det elver ut som var fulle av ferskvann. Krakk fikk derfor med seg en flokk med andre kråkeboller. Sammen bestemte de seg for å finne frem til en elv og gå opp dit ferskvannet kom fra.
- Like ved elva møtte de Lasse Laks. Han skulle samme vei og fortalte hvor fint det var i ferskvann. Han hadde vokst opp der og lengtet nå tilbake til barndommens trakter. Det ville helt sikkert være fint for kråkeboller der, mente Lasse. – Dere kan bare følge etter meg, sa han og slo med halen før han forsvant.
- Dessverre ble strømmen så sterk da de nærmet seg elva at det var umulig å få fotfeste. Det er derfor det ikke finnes kråkeboller i ferskvann.
Fersk, farsk, furske, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar