439. Historien om Marte Marihand
- I dag måtte jeg hjelpe Marte Marihånd, sa fru Fantasia og satte seg ned ved hodeputen i senga til M. – Hun var så lei seg der hun stod i blomsterenga.
- Jeg vil så gjerne flytte på meg, sa Marte, - men jeg sitter fast med røttene mine og kommer ikke av flekken.
- Det står ikke på å hjelpe deg, sa feen, - for røttene dine ser nesten ut som små føtter.
- Sier du det, sa Marte, - folk sier at roten min ser ut som hender. Om høsten er den ene hvit og vakker og ligner på hånden til jomfru Maria, sier de. Den andre er svart og stygg og ligner på hånden til djevelen.
- Slikt tull har jeg aldri hørt. Litt stjernestøv er nok til at du kan gå hvor du vil. Det skal jeg sørge for. Nå skal vi se.
Dermed skjedde det helt merkverdige ting. Merete Marihøne kom flygende og så alt sammen. Marte fikk sko på føttene. Det var Marita Marisko som sørget for det.
Ikke nok med det. Til midtsommerballet fikk hun de nydeligste små gullsko til å sette på føttene. Da ble det lett å svinge seg i dansen. Det var Maria Gullsko eller Tiril Tiriltunge som hun også heter. Vakrere sko går det ikke an å tenke seg.
Når hun skulle låse seg inn hjemme etter å vært ute på ball eller andre fornøyelser fikk hun det fineste nøkleknippe som går an å tenke seg, nemlig Maria Nøklebånd.
Der kunne hun henge alle nøklene sine. Det er de som blir kalt for marinøkler. Den fineste av alle heter Maria Marinøkkel.
Den nøkkelen kan låse opp alle dører og porter. Til og med døren til himmerike lar seg åpne med den nøkkelen, sier folk. Selveste Sankt Peter som passer på hvem som slipper inn i himmelen, slipper inn alle de som kan vise frem en marinøkkel når de banker på porten.
Dersom det blir kaldt om natten, og det gjør det ofte i Norge, så er Maren Marikåpe der og legger seg over skuldrene hennes.
- Går det virkelig an å ha så mange gode hjelpere, spurte M.
- Med en passelig porsjon med stjernestøv går det meste, svarte feen. – Dessuten er Marte så vakker og pen å se på at de aller fleste vil være venner med henne.
- Finere blomster enn Martes er det vanskelig å tenke seg. Alle insektene elsker henne selv om hun ikke har nektar å by på. De er stadig borte og hilser på og tar med seg litt blomsterstøv når de finner ut at hun ikke har noen søtsaker å gi bort.
- Siden jeg sørget for at hun fikk sko på føttene sine, kan vi finne henne på de utroligste steder. De fleste andre blomster liker å holde seg sammen når de først har slått rot. De slipper frøene sine i nærheten av der de vokser og holder sammen i store familier. Helt annerledes med Marte Marihånd etter at jeg sørget for at hun gå hvor hun ville.
- Marte ville gjerne gått opp i høyfjellet hadde det stått på henne. Det er bare det at verken Marita Marisko og Maria Gullsko er laget for snø og kulde. Andre sko har jeg ikke funnet til henne.
- Det var en artig historie, sa M. - Hadde du hatt med Marte hit, kunne hun fått låne vintersko av meg.
- Det får bli en annen gang, sa feen. – Nå er det god natt til deg.
Tryll, trall, trute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar