456. Historien om Knut Kveite
- Du husker sikkert at jeg fortalte deg om Torstein Torsk som holder til under Skarnsundbroen, spurte fru Fantasia og åpnet gardinet foran vinduet for å få inn litt kjøligere luft.
- Ja, det var han med skjegget.
- Torstein holder fremdeles til på samme plassen sammen med Knut Kveite. Det er Knut jeg skal fortelle om i kveld. Det rare med Knut er at han har øynene sine samlet bare på den ene siden av hodet.
- Det er fordi han er flat og liker å ligge på bunnen. Da ville det være dumt å skrape det ene øyet mot sand og stein. Hvordan han og familien har fått til å flytte begge øynene til den ene siden, er det ingen som vet, men slik er det, iallfall. At han ser litt rar ut, bryr Knut seg ikke om.
- Du ser ikke ut som en skikkelig fisk, sier Torstein Torsk rett som det er. – Ikke kan du svømme som oss andre fisker heller. En ekte fisk skal svømme og slå med halen fra side til side. Du svømmer som om du var en hval. Det er ikke normalt.
- Har du ikke sett Marit Manta og de andre fiskene i rokkefamilien? De svømmer akkurat som jeg gjør.
- De er ikke vanlige fisk, svarer Torstein. – De hører til haifamilien. Dessuten har ikke Marit Manta hale i det hele tatt. Hun er nødt til å svømme som hun gjør. Hun har bare en lang pisk der halen skulle vært.
- Du blander deg opp i ting du ikke har noe med, sa Knut. - Det er bedre at du holder orden på deg selv. Du husker hvordan det gikk med skjegget ditt?
- Ja, det var den feen som kom svømmende og hjalp meg ut av rusen til Finn Fisker.
- Hvis du ikke passer deg, kan det hende at du ender opp på middagsbordet som juletorsk. Du skulle gjort som jeg og holdt deg mer på bunnen og ikke farte omkring som du gjør.
- Jeg farte rundt? Jeg holder meg da mest her i Skarnsundet slik som deg. Da er det annerledes med fetteren min, Sivert Skrei, men ham har du vel aldri sett, din heimføding.
- Jeg legger meg ikke flat for deg, boblet Knut, - men nå legger jeg meg på bunnen for jeg vil ikke høre mer på deg. Der er det mer fornuftige skapninger enn deg. Jeg kan bare nevne Kåre Krabbe og Hogne Hummer. De vet hvor de hører hjemme, nemlig på bunnen. De er ikke slike flyfanter som deg, og dem går det an å snakke med. Dessuten er jeg opptatt av å legge på meg til verdensmesterskapet for kveiter som går til neste år. Da kan jeg ikke svømme for mye rundt. Det som gjelder der, er å være lengst og tyngst. Nå tror jeg at jeg snart er fem meter lang, så bare pass deg!
Knut Kveite slo et slag med halen og forsvant i en sky av sand.
Hel, halv, hute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar