440. Historien om Goggen Grønnspett
- Goggen Grønnspett kom flygende her i kveld og sa at nå skjedde det ting i skogen som han ikke satte pris på. Kan hende kan vi to hjelpe ham, sa fru Fantasia og satte seg på stolen ved siden av senga til M.
- Hva er det som skjer? For noen dager siden så jo skogen akkurat ut som før oppover mot Oftenåsen.
- Den morkne trestammen som Goggen pleide å sitte i toppen av, var blitt meiet ned av Skonk Skogsmaskin. Skonk var på vei oppover og vørte ingen ting.
- Goggen hadde forsøkt å protestere, men fikk beskjed om ikke å være så nebbete.
- Jeg tror kanskje vi kan snakke med Skonk hvis du kan ta på deg varme klær i en fart.
Selv om det var i ferd med å bli mørkt, holdt Skonk Skogsmaskin på med å arbeide.
- Jeg har ikke tid til å snakke med noen, sa han. Hvis jeg ikke henger i, kan han som eier meg, Skogfinn Skogeier, bli nødt til å selge meg. Det vil jeg ikke, for Skogfinn er flink til å stelle meg. Hvis noen andre kjøper meg, vet jeg hvordan det kan bli.
- Goggen Grønnspett ville gjerne at du satte igjen noen ospetrær iallfall. De er så fine å lage redehull i.
- Åja, den nebbete fyren. Jeg skal se hva jeg kan gjøre, durte Skonk. – Om de ikke står i veien, da. Nå må dere passe dere, for nå setter jeg i gang.
Han tok tak i en granstamme og saget den over på noen få sekunder. Det gikk så flisene føk. Før kvelden var omme var det meste av skogen hugget ned.
- Vi må finne en ny skog, sa Goggen Grønnspett, - men det blir ikke lett. I morgen er Skonk i gang igjen med å hugge neste skog.
- Da er det bare en ting å gjøre, sa fru Fantasia, - og til det trenger jeg noen kilo stjernestøv. Da kan jeg trylle skogen tilbake til hva den ville vært for hundre år siden, lenge før det fantes skogsmaskiner. Bare vent litt og jeg skal se hva jeg kan gjøre.
Mens alle sammen så på, skjedde det noe magisk. Skogen vokste opp igjen. Der Skonk arbeidet, var det bare en enslig tømmerhugger igjen som drev og økset på et grantre.
- Det var ingen andre enn Skogfinn Skogeier som holdt i øksa. Han tok bare ut de aller største trærne og lot mesteparten av skogen stå.
- Slik vil jeg ha det, sa Goggen Grønnspett. Det er slik jeg har hørt det var av besteforeldrene mine. Det var den gangen det fantes sjumilsskoger og masse morkne trær fulle av feite mark for oss hakkespetter. Kan vi ikke ha det slik?
- Det går nok ikke, sa fru Fantasia. – Det går ikke an å stoppe tiden eller skru den tilbake. Stjernestøvet virker bare kort tid. Vi kan bare håpe at Skogfinn lærer noe av dette og at han steller penere med skogen sin.
- Det håper jeg virkelig, sa Goggen. – nå for tiden er det nesten umulig å finne et ordentlig redehull noe sted.
- Jeg kan ikke love noe, men vi får bare håpe at det blir bedre tider for alle som lever i skogen.
Skig, skog, skagelute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar