438. Historien om Mandela Mandel
- I dag traff jeg på en liten filosof, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten.
- Hva er en filosof, måtte M spørre.
- Det er en som tenker veldig mye, spør seg selv hvorfor hele tiden og prøver å forstå.
- Er det hva filosofer gjør?
- Tja, sa feen, - men han jeg traff var helt annerledes. Selv kalte han seg Mandela Mandel der han lå inne i skallet sitt.
- Kan mandler tenke? De ser ikke slik ut. Jeg trodde bare de kom i risengrynsgrøten før jul og ble til julemarsipan, kransekaker og slikt noe?
- Mandela Mandel tenker svært mye. Han lurer på hvor han kommer fra og hvor han skal hen. Han vet at det har vært mandler før ham. Når han tenker på det, er det som å åpne esker som blir mindre og mindre.
- Mandela hadde en venn som het Benoit Mandelbrot. Han var fra Frankrike. De to arbeidet sammen og fant frem til noe som kalles mandelbrotmengden. Når ting blir mindre og mindre, kan de på nesten mystisk vis lage geometriske figurer med de fineste mønstre.
- Mønstrene blir bare mindre og mindre hele tiden. Det går aldri an å komme til slutten eller begynnelsen.
- Dess lenger man går innover i disse mandelbrotbildene, dess mer er det å se. Noen har laget film av dette og hvordan ting forandrer seg innover i mønsteret.
- Dette er noe av det Mandela Mandel tenker på der han ligger inne i skallet sitt.
- Kan hende er det slik den andre veien også, tenker Mandela.
Han har mange ganger hengt i mandeltreet og sett på stjernehimmelen som blinker høyt der oppe.
- Hva skjuler seg i mørket mellom de få blinkende stjernene han kan se? Han har kommet over noen bilder som visere at det er nesten uendelig mange lysende prikker der hvor det bare ser svart ut.
- Mandela Mandel er opptatt av det nære og det fjerne.
- Og jeg ligger her i sengen min, sa M. – Jeg kan tenke akkurat de tankene jeg vil. I morgen kan jeg velge om jeg vil drikke vann eller melk. Kanskje vil jeg ta på meg de blå sokkene mine i stedet for de røde. Eller kanskje vil jeg gjøre noe helt annet. Hva jeg finner på om ett år eller ti år har jeg ingen anelse om. Det synes jeg er spennende.
- Sannelig tror jeg du er en liten filosof, du også, sa feen. – Akkurat som Mandela Mandel.
Tenk, tank, tuttelute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar