458. Historien om Oda Ospeminérmøll
- Har du sett hvordan Olea Osp kan se ut når det lir litt utpå sommeren, spurte fra Fantasia og satte seg ved siden av M. Hun holdt noe bak ryggen.
- Ja, hun ser vel helt vanlig ut, bare at hun ikke er lysegrønn slik som om våren og gul slik som om høsten?
- Noen ganger ser bladene til Olea helt annerledes ut. Iallfall på undersiden. Det er noen som har gravd små ganger over alt på bladene. Bare se her, sa feen og viste frem en kvist hun hadde bak ryggen.
- Hvem er det som har gjort dette, spurte M.
- Det er larvene til Oda Ospeminérmøll, svarte feen. De er så små at det nesten ikke går an å se dem hvis du ikke titter nøye etter. Dessuten vokser larvene så fort at de er forsvunnet etter kort tid.
- Som de fleste andre sommerfugllarver og møllarver, lager de seg en puppe. Når de har vært inne i puppen en tid, får de vinger og flyr sin vei. Oda Ospeminérmøll finner seg gjerne et ospetre.
- Oda er bitteliten, bare litt over en halv centimeter mellom vingetuppene. Selv om det er mange av henne, er hun ikke lett å se.
- En må nesten ha et forstørrelsesglass for å se hvor pen hun er.
- Oda følger nøye med på hva larvene hennes driver med for hun vet at det er mange fugler og større insekter som gjerne vil ha seg en larvestek. Derfor har hun fortalt larvene sine at det er lurest å holde seg under den tynne huden til ospebladene. Hadde det ikke vært for det, ville de fleste av larvene blitt spist opp.
- Oda er forsiktig selv også. Siden hun er så liten, tåler hun ikke mye vind. Derfor er hun helst ute etter at det er blitt mørkt. Selvsagt er Fartein Flaggermus på farten, men Oda er så knøttliten at Fartein ikke bryr seg om å spise henne. De fleste fuglene sitter på nattekvisten sin når det er blitt mørkt. At nesten ingen spiser verken Oda eller larvene hennes, er grunnen til at mange ospetrær ser helt gråhvite ut av larvegnag utpå sommeren.
- Oda har mange ganger tenkt at det kunne vært fint å reise til Syden. Hun har hørt av Ada Admiral at der skal det være fint om vinteren.
- En kveld da Oda var ute og fløy, fikk hun øye på Koffor Koffert som var nesten ferdigpakket. Oda spurte Koffor hvor han hadde tenkt seg, men det visste ikke Koffor. Det var ingen som fortalte ham hvor han skulle når han han skulle ut på reise. Men det var som regel til Syden, sa Koffor.
- Oda snek seg med og gjemte seg inne i en lett sommerkjole. Stor var overraskelsen da folk snakket spansk når Koffor ble åpnet. Hun skjønte etter hvert at hun var kommet til Lanzarote, en øy vest for Afrika. Sola stod høyt på himmelen, men det blåste så mye at hun knapt våget seg ut i friluft. Om natten roet vinden seg litt, og Oda så seg om etter ospetrær, men fant ingen. Derimot var det mange vekster som hun aldri hadde sett før. Hun fant litt nektar slik at hun ikke sultet, men bestemte seg for at hun ville bli med Koffor tilbake til tryggheten og ospetrærne i Norge.
- Du kom tilbake, sa Olea Osp da Oda satte seg på ett av bladene hennes. – Jeg kan ikke skjønne hvorfor du skulle reise så langt for å finne ut at det er best hjemme. Det er iallfall hva vi ospetrær vet. Det er derfor vi holder oss hjemme hele året. Det er jo her vi har røttene våre.
Røtt, rott, rute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar