444. Historien om Elvis Elefant
- Elvis Elefant er en artig liten fyr, sa fru Fantasia og satte seg på stolen ved siden av senga der M lå og forsøkte å sove.
- Hvordan da, spurte M.
- Han går og dilter etter moren sin hele dagen, men finner på mange sprell likevel.
- Søsteren til Elvis heter Elvira. Hun er litt mindre enn ham. Elvis er glad for at han er en elefant. Det må være noe av det morsomste i verden. Det er han helt sikker på. Hvem andre er det som både har en fin hale og en lang snabel? Særlig er han stolt over snabelen sin. Den kan brukes til det meste og den kan være både vannslange og trompet.
- Snabelen bruker han også til å spise med. Når han finner en saftig godbit, snurrer han bare snabelen rundt den og putter den inn i munnen. Noen ganger har han stukket snabelen bort i vepsebol. Han tenkte bare han skulle hilse på Vigdis Veps, men det var ikke særlig populært.
- Hva har du her å gjøre, summet Vigdis. – Se å ha deg bort ellers stikker jeg.
Og det gjorde hun og venninnene hennes. Elvis Elefant måtte holde snabelen sin i vann hele to dager før han kunne bruke den igjen.
- Nå tenker jeg du fikk deg en lærepenge, sa Vigdis da hun fløy forbi Elvis der han satt med snabelen sin i vannet.
- Du bør ikke stikke nesen din borti ting du ikke har noe med. Iallfall ikke i mitt vepsebol.
- Sukkerrør er noe av det beste elefanter vet. Elvis var helt sikker på at det var noen snille tobeininger som dyrket sukkerrør for å gi sultne elefanter noe å spise. En dag var alt sammen kuttet ned og lesset opp i en stor lastebil. Det var bare en ting å gjøre, nemlig å følge etter.
- Elvis fant en liten gul bil som stod alene i veien. Det så ut som den var lei seg. Da Elvis spurte om den ville følge etter lastebilen med sukkerrør, ville den gule bilen hjelpe med en gang.
- Dessverre var rattet litt for lite for Elvis slik at han ikke greide å styre dit han ville. Kjøreturen endte opp i grøfta litt etter. Heldigvis kom moren til Elvis luntende etter. Hun greide å stoppe andre biler i veien, men ingen var villige til å hjelpe.
- Det hjalp ikke å stikke snabelen inn i bilen og spørre pent. Tobeiningene ble bare redde og sprang sin vei.
- Det var dårlig gjort å være så lite hjelpsomme. Det syntes faren til Elvis også. Han ble skikkelig irritert noen ganger og satte eller la seg oppå bilene.
- Litt lenger bort i veien traff Elvis, Elvira og moren deres på en flokk andre elefanter som hadde funnet en stor haug med sukkerrør i veikanten. Den som ikke har spist sukkerrør vet ikke hvor godt det er.
- Det kan vel ikke være bedre enn lørdagsgodt, spurte M.
- Når du er elefant, er det sikkert mye bedre, svarte feen. – Og så kan du spise så mye du bare vil.
Sukkeri, sukkera, sukkerute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar