441. Historien om Gram Granitt
- Nesten bestandig når jeg er på vei til deg for å fortelle godnatthistorier, treffer jeg på noen som jeg ikke har møtt før, sa fru Fantasia og satte seg ned i fotenden av senga til M.
- Denne gangen var det Gram Granitt som begynte å prate da jeg gikk på brosteinen i gata.
- Hvorfor skal jeg bestandig tråkkes på, spurte Gram Granitt der han lå i veien.
- Er det ikke derfor han ligger i veien, lurte M på. – Han kan jo ikke vente annet når han har lagt seg der.
- Det samme sa jeg, svarte feen. – Er det ikke bedre å bli brukt enn å ligge i fjellet nede ved Halden hvor du kommer fra?
- Hadde jeg kunnet velge, tror jeg nok at jeg ville valgt å bli liggende der jeg var. Etter hva jeg har hørt skal jeg ha ligget der i nesten tusen millioner år. Fra starten av sier geologer at jeg var rødglødende og varm og så kjølnet jeg i tusener av år før jeg ble den jeg er.
- At jeg skulle bli brukt til brostein, var ikke førstevalget. Du kan bare tenke deg selv hvordan det var å bli tråkket på av hester og andre trekkdyr. Rett som det var slapp hestene ned en liten haug med hestepærer.
- Det hørtes da trivelig ut, sa M. – Pærer er god frukt. Men hva er egentlig hestepærer?
- Det er ikke annet enn hestemøkk.
- Å ja, sa M. – Da forstår jeg Gram. Hermann Hest kunne gjort som andre hester og lagt fra seg møkka på mer passende steder.
- Helt enig, sa feen.
- Gram Granitt liker best å bli brukt til andre ting når han blir tatt ut fra steinbruddet ved Iddefjorden i Østfold. Han er ekte iddefjordsgranitt, må vite.
- Gram husker ennå da han ble kjørt til Frognerparken i Oslo for snart hundre år siden. Da var han en diger granittblokk. Først reiste han med båt. Så gikk det på skinner til der han skulle hugges ut til det som nå er Monolitten i Frognerparken.
- Av navnet kan man skjønne at Monolitten er laget av bare en steinblokk. Heldigvis for Gram Granitt ble han ikke alene på haugen som het Tørtberg i gamle dager. Sikkert fordi det ble tørt der veldig fort etter regnvær.
- En mann som het Gustav Vigeland hadde laget mange andre skulpturer. Mange av dem står rundt Monolitten. Det ser ut som alle sammen ønsker å krabbe til topps på haugen. Heldigvis har Gram Granitt greid å roe dem ned.
- Det er ikke plass til flere her oppe. Om dere klatret slik de andre har gjort, vil hele søylen falle ned. Og dere også. Da blir dere til pukkstein og kan ikke brukes til noen ting.
- Likevel er det noen av statuene som prøver seg når parken er stengt og det er mørkt om kvelden. Hvis man ser godt etter, er det mulig å se at noen av figurene i Monolitten bytter plass av og til. Noen blir også lei av å stå stille hver eneste dag og tar seg en joggetur i Frognerparken. Det er helst de statuene som er laget av bronse som liker å gjør det. De er ikke så tunge for de er hule inni.
- Når vi kommer til Oslo neste gang, vil jeg spørre mamma og pappa om vi ikke kan dra til Frognerparken og hilse på Gram Granitt, sa M.
- Det ville sikkert Gram blitt glad for. Det er ikke mange som snakker med ham, har jeg hørt.
Granitt, granatt, grannute, så var den historien ute
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar