457. Historien om Mons Munn
- I kveld skal jeg fortelle om en liten pratmaker, sa fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M. – Du kjenner ham sikkert.
- Jeg kjenner vel ingen pratmaker?
- Hva med Mons Munn?
- Å, han ja.
- Det spesielle med Mons er at han kan snakke alle verdens språk. Det kommer bare an på hvilket land han er i. I tillegg kan han synge, gråte og lage alle mulige lyder som kan komme ut av munnen, og det er ikke få.
- Til å hjelpe seg med dette har han Turid Tunge, Tarald Tann og Drøgbert Drøvel. For ikke å snakke om Lisbeth Leppe. Alle disse hjelper Mons med å snakke. Hvordan de får det til, er knapt til å forstå, men alle vet når det er tid for å hjelpe til når spesielle lyder skal lages. Du husker kan hende historien om Agmund Agurrk. For å lage skarrelyder må Drøgbert Drøvel hjelpe til. Drøgbert henger ned som en liten tapp bak i svelget. Du kan bare prøve å skarre selv. Da vil du kjenne at Drøgbert rører på seg. Rrrrrrr.
- Hvis du skal en tur til Tanja Tannlege, så er det første hun sier, gap opp. Da er det Mons Munn som må gjøre jobben.
- Det har jeg ikke tenkt på, sa M. – Da er det vel det samme når jeg spiser? Hadde det ikke vært for Mons Munn, ville jeg vært sulten hele tiden.
- Ja, Mons Munn ordner opp i det meste.
- Da liker han vel Smyril Smørbukk, kan jeg tenke. Det gjør iallfall jeg. Men bare på lørdag. Ja, jeg liker jo Smyril ellers i uka også.
- Det spesielle med Mons Munn er at han er helt forferdelig nysgjerrig. Det kan du se på småbarn. De liker å putte alt mulig i munnen. Finner hånden til en ettåring ett eller annet, havner det gjerne i munnen. Bare se etter selv. Du gjorde akkurat det samme da du var så liten.
- Det kan jeg ikke huske, men når du sier det, så gjorde jeg det vel.
- Etter hvert forstod Mons at det ikke var alt som var spiselig. Når du ble større, sa han nei takk til det meste som ikke var mat.
- Noen ganger blir Mons litt lei av all snakkingen. Da får han hjelp av Lisbeth Leppe til å si noe likevel uten å snakke.
- Noe av det beste Mons Munn vet er bløtkake. Med masse krem. Lisbeth Leppe er ikke like begeistret for det, for hun vet hvordan det går når Mons gafler i seg bløtkake. Det er hun som får krem over alt. Da er det godt at Turid Tunge er i nærheten. Turid sier ikke nei takk til å slikke i seg krem. Mons Munn er aldri så blid som når han kan putte i seg et bløtkakestykke eller fem. Det er slikt som gjør livet verdt å leve, mener Mons. Det er ikke uten grunn at noen kaller ham for matmons.
Mons, mans, mute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar