1001 godnatthistorier - 438. Historien om Mandela Mandel

 

438. Historien om Mandela Mandel

-          I dag traff jeg på en liten filosof, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten.

-          Hva er en filosof, måtte M spørre.

-          Det er en som tenker veldig mye, spør seg selv hvorfor hele tiden og prøver å forstå.

 

-          Er det hva filosofer gjør?

-          Tja, sa feen, - men han jeg traff var helt annerledes. Selv kalte han seg Mandela Mandel der han lå inne i skallet sitt.

 

-          Kan mandler tenke? De ser ikke slik ut. Jeg trodde bare de kom i risengrynsgrøten før jul og ble til julemarsipan, kransekaker og slikt noe?

-          Mandela Mandel tenker svært mye. Han lurer på hvor han kommer fra og hvor han skal hen. Han vet at det har vært mandler før ham. Når han tenker på det, er det som å åpne esker som blir mindre og mindre.

-          Mandela hadde en venn som het Benoit Mandelbrot. Han var fra Frankrike. De to arbeidet sammen og fant frem til noe som kalles mandelbrotmengden. Når ting blir mindre og mindre, kan de på nesten mystisk vis lage geometriske figurer med de fineste mønstre.

 

-          Mønstrene blir bare mindre og mindre hele tiden. Det går aldri an å komme til slutten eller begynnelsen.

 

-          Dess lenger man går innover i disse mandelbrotbildene, dess mer er det å se. Noen har laget film av dette og hvordan ting forandrer seg innover i mønsteret.

-          Dette er noe av det Mandela Mandel tenker på der han ligger inne i skallet sitt.

-          Kan hende er det slik den andre veien også, tenker Mandela.

Han har mange ganger hengt i mandeltreet og sett på stjernehimmelen som blinker høyt der oppe.

-          Hva skjuler seg i mørket mellom de få blinkende stjernene han kan se? Han har kommet over noen bilder som visere at det er nesten uendelig mange lysende prikker der hvor det bare ser svart ut.

 

-          Mandela Mandel er opptatt av det nære og det fjerne.

-          Og jeg ligger her i sengen min, sa M. – Jeg kan tenke akkurat de tankene jeg vil. I morgen kan jeg velge om jeg vil drikke vann eller melk. Kanskje vil jeg ta på meg de blå sokkene mine i stedet for de røde. Eller kanskje vil jeg gjøre noe helt annet. Hva jeg finner på om ett år eller ti år har jeg ingen anelse om. Det synes jeg er spennende.

-          Sannelig tror jeg du er en liten filosof, du også, sa feen. – Akkurat som Mandela Mandel.

Tenk, tank, tuttelute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 437. Historien om Linus Lime

 

437. Historien om Linus Lime

-          Vet du hvem som har sagt at man skal feie for sin egen dør først, spurte fru Fantasia og slo seg ned ved siden av M.

-          Nei, det har jeg ingen anelse om.

-          Jeg ville ikke visst det selv heller om jeg ikke hadde truffet ham her om dagen. Han var travelt opptatt med å gjør det han og familien hans har gjort i uminnelige tider.

.

-          Linus er en ekte sopelime. Han har feiet rundt omkring i det meste av verden. Han fortalte meg at det var tider da han var lite populær. Da gikk det historier om at hekser brukte sopelimer til å reise rundt omkring om natten. Det var bare tull og oppspinn, sa Linus. – Det var bare andre som var misunnelige på den jobben han gjorde.

-          Linus hadde en mistanke om at det var bjerkerislimer som spredte det ryktet, men han var ikke sikker.

 

-          Slike sopelimer av bjerkeris dugde ikke til mye. Dessuten fikk folk vondt i ryggen når de skulle feie med slik redskap.

-          Linus Lime og familien hans har levd interessante liv. Det er helt utrolig mye rart som skal feies. Dessuten er det viktig å sortere ut det som bare har falt ned på gulvet mens det skulle vært helt andre steder, og vanlig rusk og rask.

-          Linus vet ikke hvor mange smykker av ekte gull han har funnet. Det er ikke få. Ikke de helt store skattene, men likevel. Dessuten er det mange smådyr og insekter som han må varsle når han kommer feiende.

-          Særlig liker Linus å feie rundt templer og på gårdsplasser. Ikke noe er så vakkert som en plass som er sopelimefeiet, synes han. Det dumme er at trærne ikke viser hensyn; de slipper ned blader hele tiden.

 

-          Noe Linus er lite begeistret for, er at det er kommet maskiner som kan gjøre jobben hans. Disse maskinene tror nok at de gjør bra arbeid, men de har ingen mulighet til å ta hensyn, enten det er gullringer eller firfisler som kommer i veien. De bare feier med seg alt.

 

-          Bråker gjør de også. Ikke er de miljøvennlige heller. Det har Linus hørt at er viktig nå de siste årene.

-          Når Linus feier stier og gårdsplasser, møter han rett som det er Pieter Pyton. Pieter setter pris på at løv og gress blir feiet i hauger slik at han kan gjemme seg der når han vil hvile.

 

-          Det er ganske mange som av en eller annen grunn ikke liker slanger. Pieter kan skjønne hvorfor, men at Pieter spiser en høne eller fem rett som det er, kan da ikke være galt? Menneskene spiser jo andre dyr hele tiden uten at noen bryr seg. Hva er egentlig forskjellen? Menneskene kan jo ikke ha enerett på å spise mat, mener Pieter.

-          Du skulle nok heller vært en sopelime, mener Linus. – Vi sopelimer greier oss uten mat hele levetiden.

-          Alle kan ikke være sopelimer, svarer Pieter da.

-          Nei, verden er som den er, mener Pieter Pyton, - og vi må gjøre det beste ut av det.

Fei, fai, fute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 436. Historien om Kristine Kritt

 

436. Historien om Kristine Kritt

-          Siden du går på skolen, må jeg fortelle deg om Kristine Kritt, sa fru Fantasia og holdt frem et stykke kritt. – Kristine har gått på skole i mange, mange år. Det morsomste hun vet er å drive med streker, skøyerstreker også.

 

-          Hun ligger inne i esken sin og tenker ut nye streker hver eneste dag. En dag uten en ny strek er en dårlig dag, mener Kristine.

-          Det er mye morsommere å være skolekritt enn bare helt vanlig kritt. Kristine husker godt da hun lå i fjellet og var helt vanlig stein. Riktignok var hun fin og hvit, men hun bare lå der. År etter år i tusener og millioner av år.

 

-          Det var trivelig det også. Ikke minst når det var fint vær og sikten var god. Mange skip av ulike slag kom seilende forbi. Om det ikke skjedde noe hver dag, så var det mye å se på.

-          Kristine liker å fortelle at hun kommer fra kritthvite fjell. Men det er ikke helt sant. Når hun opptrer som skolekritt og lager streker, er hun egentlig laget av gips som er malt opp og presset sammen til krittbiter. Ikke av kritt. Kristine er egentlig ikke den hun sier hun er.

-          Hvorfor kaller hun seg kritt da, måtte M spørre.

-          Det er nok ikke lett å skifte navn når hun er blitt kalt kritt år etter år. Det blir litt som med sola som står opp hver morgen, mens det er jorda som beveger seg og går nedover. Det er bare å ta en titt på alle stjernene på himmelen om natta. Det ser ut som de rører på seg, mens det egentlig er jorda som går rundt i løpet av en natt og en dag.

-          At skolekritt er et populært navn, er tydelig å se i godteributikken. Der kan du kjøpe skolekritt som er laget av lakris med et lag av hvitt sukker utenpå.

 

-          Når Kristine Kritt har kledd seg ut som skolekritt, liker hun best å ligge alene på skålen når det er lørdag. Smyril Smørbukk og Melker Melkesjokolade blir fort klissete, synes Kristine.

-          Fordi Kristine er veldig glad i skøyerstreker, liker hun å skremme folk. Alle ordentlige spøkelser er kritthvite takket være Kristine.

 

-          Det er noe alle vet at spøkelser gjerne er helt hvite. Grunnen er at når det er mørkt om natten, er spøkelsene nødt til å se hverandre for ikke å kollidere hele tiden. Slik er det bare nødt til å være. Dessuten blir alle de som ser spøkelsene hvite av skrekk. Alt takket være Kristine Kritt.

-          Når mammaer og pappaer synes barna gjør for mange skøyerstreker, løfter de ofte pekefingeren og sier at nå har du gått over streken. Da er det bestandig en krittstrek de snakker om. Hva skulle det ellers være? En strek er en strek. Det fine med krittstreker er at de kan tørkes bort og tegnes på ny. Da er det verre å fjerne streker som er laget med maling eller blekk.

-          Jeg tror jeg liker Kristin Kritt best når hun kommer på besøk i godteriskålen på lørdag. Hvilken dag er det i dag, forresten?

-          Det er fredag, sa feen.

-          Da vil jeg sove med en gang. Skolekritt er noe av det beste jeg vet.

Godt, gadt, gute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

video 2020 november 4 blåbær

video 2020 november 3 lorvika paragliding