1001 godnatthistorier - 894. Historien om Kortleik Kortvinge

 

894. Historien om Kortleik Kortvinge

-          Kortleik Kortvinge spurte meg i dag om hvorfor ikke han hadde kommet med i en godnatthistorie, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M. – Nå har du fortalt nesten sju hundre historier, og så har du glemt meg, sa han. Og det enda kortvingefamilien er den største av billefamiliene. Så da lovet jeg at jeg skulle fortelle om ham i kveld.

-          Kortleik var et rart navn. Spiller han kort, kan hende?

-          Nei, navnet fikk han fordi det ser ut som han leker når han bretter vingene sine under de korte dekkvingene. Det er nesten rart han får det til.

 

-          Kortleik fortalte at han ble lei av å være alene i skogbunnen. En dag traff han på Martin Maur mellom alle barnålene. Martin hadde tatt seg en liten pause og koste seg med å slikke honningdugg av en bladlus som hadde blåst ned på bakken. Martin delte litt av honningduggen med Kortleik, og slik gikk det til at de to ble venner.

-          Du må gjerne bli med meg hjem, sa Martin. - Snart er det kvelden, og det er utrygt å være ute alene om natten.

-          Kortleik takket ja for tilbudet og sammen ruslet de bortover maurstien til de kom til maurtuen.

-          Bor du virkelig her i dette slottet, utbrøt Kortleik. – Her må dere ha arbeidet lenge.

 

-          Tør jeg bli med inn, da, spurte Kortleik. – Her myldrer det jo av andre maur og jeg kjenner ingen av dem.

-          Ikke noe problem når du er sammen med meg, men først må vi hilse på dronningen. Hun bor dypt inne i tuen og kommer aldri ut i lyset.

-          Har dere en dronning her, spurte Kortleik.

-          Alle maurtuer har en eller flere dronninger. Hvis ikke blir det ingen flere maur. Dronningene er opptatt med å legge egg nesten hele året. Det er jobben deres. Kom så går vi.

Martin Maur gikk først og Kortleik diltet etter mens han så seg om.

-          Her var det massevis av ganger og tunneler. Kan jeg finne veien tilbake og ut i friluft igjen, spurte han Martin.

-          Bare følg etter meg, så blir alt bra.

Dypt inne i tuen kom de inn i en stor sal. Der satt dronningen og viftet med følehornene. Hun hadde tatt en pause i eggleggingen. Kortleik så på Martin og Martin vinket ham fremover mot dronningen. Kortleik bøyde nakken og bukket så dypt han kunne. Ja, han fikk nesten vondt i nakken.

-          Hvem har du med her, spurte dronningen og så på Martin.

-          Det er Kortleik Kortvinge som vil spørre om han kan få lov til å bli maur, sa Martin.

Dronningen så strengt på Kortleik.

-          Jo, han ligner vel litt på oss maur. La meg se litt nærmere på deg, sa hun til Kortleik.

-          Ja, han kan få være her, sa dronningen etter en stund. - Men først må jeg kysse ham på hodet slik at han får samme lukten som oss maur. Hvis ikke kan han ikke gå trygt omkring uten følge.

-          Siden den dagen har Kortleik holdt seg i nærheten av maurtuen. Hvis du vil treffe ham, er det der du bør se etter ham, avsluttet feen.

Kort, kart, kute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

video 2021 august 2 trekke skjerm

1001 godnatthistorier - 693. Historien om Bo Bekkeørret

 

693. Historien om Bo Bekkeørret

-          Har du hilst på Bo Bekkeørret noen gang, spurte fru Fantasia og flyttet på hodeputen før hun satte seg ved siden av M.

-          Nei, jeg har bare hørt om ham, svarte M.

-          Da tar vi turen og hilser på ham i kveld. Når det blir mørkt om kvelden, slapper han mere av. Ellers pleier han å gjemme seg i Bertil Bekk. De to er nemlig gode venner fra gammelt av. Hvem som er eldst, Bertil eller Bo, blir de aldri enige om.

 

-          Bertil er helt sikker på at han var der før Bo.

-          Jeg må ha vært her før deg, sier Bertil, - hvordan kunne du ellers svømme her?

-          Du renner nedover hele tiden, sier Bo. – Et sted må jo vannet komme fra? Hvis ikke, hadde du gått tom for vann. Jeg har svømt oppover i deg så langt jeg kan, og plutselig bare forsvinner du. Jeg har sett at Bernt Bever noen ganger bygger så store demninger i deg at vannet ditt helt stopper å renne. Heldigvis har jeg hver gang funnet noen dammer å søke tilflukt i. Ellers hadde det gått ille.

-          De to vennene blir visst aldri enige om hvem som var først, men de småkrangler om dette mest for å ha noe å si når de ikke har noe annet å prate om.

-          Begge to er livredde for Nøkk Nøkken. Ham vil de helst ikke prate om. Ingen av dem vet egentlig hvordan Nøkk ser ut. Det er det som er det skumle. Han kan nemlig kle seg ut på det mest utspekulerte vis. Plutselig ligger det en stor stein midt i Bertil Bekk som aldri har vært der før. Det kan være Nøkk Nøkken. Eller det kan være en stubbe som kommer drivende når det er flom. Kan hende ser han bare ut som en stor tue som flyter i vannskorpen. Det er aldri greit å vite.

 

-          Det verste er at Nøkk Nøkken spiser fisk. Bekkeørret er livretten hans. Det er grunnen til at Bo gjemmer seg så godt som hele tiden. Hver gang han skal svømme seg en tur, er han nødt til å se seg om. Det blir litt slitsomt i lengden. Når Nøkk åpner øyene, er han lett å se. Han har skumle, gule øyne. Når Bo ser dem, blir han stiv av skrekk. Det er grunnen til at det er så lett å få øye på Bo om man har med seg lommelykt om natten. Lyser du på ham, rører han seg ikke. Da tror han nemlig at det er Nøkken som leter etter en matbit.

-          Det vil jeg prøve en gang, sa M.

-          Jeg tror ikke Bo ville like det, sa feen. – Jeg synes ikke du bør skremme ham. Vi lar lommelykten ligge hjemme. Men nå må vi liste oss frem til Bertil Bekk så han ikke merker at vi kommer.

Med ett stod de ved siden av Bertil, og der, nede i vannet, lå Bo mellom to steiner.

-          Å, er det bare dere, sa Bo. – Jeg trodde nesten det var Nøkken som kom. Dere har vel ikke sett ham borti her?

-          Nøkken er bare i eventyrene, sa M. – Han er ikke på ordentlig

-          Er du helt sikker på det, spurte Bo. – Jeg har aldri lært å lese, så det visste jeg ikke.

-          Det er helt sikkert, sa M. – Ellers hadde jeg aldri våget meg ned til Bertil Bekk i mørke kvelden.

-          Det var godt å høre, sa Bo. – Jeg har vært redd hele livet for at han skulle komme og spise meg. Da tror jeg sannelig jeg finner meg en større elv og svømmer til fjells og hilser på kusinen min, Fiona Fjellørret.

-          Jeg kan gjerne bli med, men det får bli en annen kveld, sa M. - Nå er det sengetid.

Nøkk, nakk, nute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 692. Historien om Hjulius Hjulvisp

 

692. Historien om Hjulius Hjulvisp

-          I kveld har jeg tatt med meg en kar fra kjøkkenskuffen som du ikke ser så ofte, sa fru Fantasia og holdt hånden bak ryggen da hun satte seg ned.

 

-          Det er jo Hjulius Hjulvisp, sa M. – Klart jeg har sett ham. Jeg har prøvd å vispe med ham, men det er ikke så lett.

-          Hei, sa Hjulian. – Jeg husker sist vi var sammen. Det var da vi skulle piske eggedosis. Saken er at du må holde takten og dra håndtaket rundt like fort hele tiden. Men jeg skjønner det kan gå rundt for noen og enhver når jeg pisker. Vi kan ta oss en tur til kjøkkenet og så kan jeg vise deg.

-          Kan vi det, da, spurte M. – Hvem skal spise eggedosisen?

-          Ikke noe problem, svarte Hjulius. – Alle liker eggedosis. Kom så går vi. Egbert Egg ligger i Kjølv Kjøleskap og venter på oss. Nå åpner vi døren og så setter vi i gang.

-          Hei Egbert, sa Hjulius. – Vil du bli med ut en tur?

-          Hva er det du vil, spurt Egbert. – Skal du lage eggedosis nå igjen? Jeg begynner å bli lei all den piskingen din.

-          Har du tenkt å ligge inne i Kjølv Kjøleskap til du blir råttent egg eller? Da er det vel bedre å komme ut i den store verden. Du husker vel sist da vi snakket sammen og laget deilige marengs?

 

-          Det var det du kalte pikekyss, sa Egbert. – Jeg husker da det. De var alt for søte for meg. Gikk nesten ikke an å spise. Dessuten var det forferdelig mye pisking. Jeg tror ikke M greier å dra deg rundt så fort at eggedosisen blir stiv og fin heller.  Kanskje vi heller burde spørre Kjetil Kjøkkenmaskin om han vil hjelpe?

-          Det er bestandig så mye styr med Kjetil, sa Hjulian. – Jeg tror jeg er minst like flink til å piske som han. Dessuten trenger jeg bare en bolle, så kan jeg sette i gang.

-          Men hvor er frøken Pollen, spurte Egbert.

-          Frøken Pollen?

-          Ja, hun som slikker bollen.

-          Jeg kan godt slikke bollen, sa M.

-          Da setter vi i gang, sa Egbert og rullet frem og tilbake på kjøkkenbenken.

-          Pass deg så du ikke faller ned på gulvet, ropte Hjulian. – Det har du gjort før, og da ble det ikke eggedosis av deg.

-          Pass deg selv, sa Egbert. – Jeg har gjort dette før.

Dermed hoppet han opp på kanten av bollen slik at han ble delt i to og så ramlet han ned i bollen.

-          Det er noen som har glemt Sune Sukker. Uten ham blir det ingen eggedosis. Et par spiseskjeer kan vel holde. Nå kan M begynne å piske så får vi se om hun greier det. Jeg tviler nå litt på det. Hun er nok ikke sterk nok.

-          Dette var tungt, sa M da hun hadde pisket i tre minutter.

-          Litt stjernestøv skal nok få fart på Hjulius Hjulvisp, sa feen, og dermed ble det fart i vispingen.

-          Ikke så fort, ropte Hjulian. – Jeg tror jeg flyr i fillebiter.

-          Pass på, sa Egbert. – Det går så fort at det er vanskelig å holde seg i bollen.

To øyeblikk senere var eggedosisen ferdig og helt over i glass.

-          Men hvor er frøken Pollen som skal slikke bollen, sa Hjulian.

-          Jeg tror sannelig det gikk så fort at hun ikke rakk å komme, svarte feen. - Da er det ingen annen råd enn at M slikker bollen.

Pill, poll, pute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?