1001 godnatthistorier - 728. Historien om Ågot Ål

 

728. Historien om Ågot Ål

-          I kveld skal vi besøke Ågot Ål, sa fru Fantasia før hun satte seg ved siden av M.

-          Hvor kan vi treffe henne, spurte M.

-          Hun er ikke vanskelig å finne. Hun er nesten alle steder hvor det er vann. Hun er nemlig litt annerledes enn de fleste andre fisker. Hun kan gå på land hvis hun vil. Særlig når det er regnvær, liker hun å flytte på seg. I kveld er det akkurat passe med duskregn.

-          Men jeg har jo ikke regntøyet mitt her?

-          Det ordner vi med litt stjernestøv. Det er bedre enn det beste regntøy.

Litt etter stod de ved Bertil Bekk og tittet ned i vannet. Regndråpene laget små ringer der de falt ned.

-          Men her er det ingen Ågot Ål, sa M.

-          Vi må kalle på henne, svarte feen.

-          Hvordan gjør vi det?

-          Det er så lett som bare det. Du sier bare å, å, å tre ganger. Da pleier hun å komme.

-          Å, er det så enkelt?

-          Ja, bare prøv så skal du se.

Og plutselig var Ågot Ål der.

 

-          Jammen var hun stor, sa M og så opp på fru Fantasia.

-          Det var bra du traff på meg nå, sa Ågot Ål, - for jeg var akkurat på farten. Jeg har nettopp sagt farvel til Bertil hvor jeg har holdt til noen år. Bertil har stelt godt med meg. Det er derfor jeg er så stor og fet.

-          Hvorfor drar du din vei når du har hatt det så fint i Bertil Bekk? Jeg er helt sikker på at Bertil gjerne vil at du skal bli. Det er vel bare Bo Bekkeørret som holder til i vannet hans så langt jeg vet.

-          Ja, kanskje jeg heller skulle bli, sa Ågot. – Alle de andre ålene rundt her snakker om at de vil reise. Derfor tenkte jeg at jeg ville slå følge med dem. Vi åler liker nemlig å reise i flokk når vi først skal reise til et annet sted. Forresten er jeg litt sulten nå. Du skulle vel aldri ha litt loff med ekte meierismør? Det er noe av det beste jeg vet.

-          Det skal jeg ordne om litt, sa M.

-          Hadde du hatt litt røket makrell, ville det vært fint.

-          Røket makrell? Hva er det for noe? Er det noen som har dratt i den slik at den røk i to?

-          Glem det, sa Ågot Ål. – Det er helt greit med meierismør. Bare husk at det må være ekte.

-          Hva er det forresten du driver med når du holder til i Bertil Bekk? Jeg har aldri sett deg før. Bo Bekkeørret svømmer nesten hele tiden har jeg sett, og så er det alle insektene som svirrer omkring.

-          Jeg foretrekker å sove om dagen. Grunnen er at hver kveld er det noen som pleier å spise kveldsmaten sin lenger opp i Bertil Bekk. De har bestandig med seg loff. Det de ikke greier å spise, lar de ligge igjen i vannkanten- Da kan jeg bare forsyne meg når de har gått.

-          Da forstår jeg ikke hvorfor du ikke blir her hvor du får mat hver eneste kveld?

-          Nei, der sier du noe, sa Ågot Ål. – Kan hende jeg like godt blir værende.

Liff, loff, lute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 727. Historien om Villy Vinkel

 

727. Historien om Villy Vinkel

-          Villy Vinkel er Snøfte Snekkers beste venn, sa fru Fantasia og satte seg på stolen ved siden av senga til M. – Hvordan ville alle husene sett ut om det ikke hadde vært for Villy Vinkel?

 

-          Han sørger for at alle veggene blir i lodd. Sammen med Valter Vater ordner han slik at gulvene blir vannrette. Noen mener nok at Villy er for pirkete, men det er han helt uenig i. Hvordan ville verden sett ut om ikke det meste var i lodd? Trærne vokser oppover, og de aller fleste av dem er i rett vinkel i forhold til bakken. Er Villy Vinkel i tvil rådfører han seg med Lodin Lodd, for han henger rett ned uansett hvor han befinner seg.

-          Det er ikke bare Snøfte Snekker som blir hjulpet av Villy. Trærne er allerede nevnt, men det er alle de andre plantene også. Alle ser etter Villy når de spirer og spør ham hvilken vei de skal vokse. Og Villy hjelper til og sørger for at alle vokser slik som de skal.

-          For de som ikke vet det, er det Valter Vater som sørger for at alle vannene og hele havet holder seg på plass og ligger vannrett. Hvis ikke alt vann ligger vannrett, ville det jo forsvinne, og det ville ingen vært tjent med. Når Elvin Elv er ute og renner, og det er han støtt, har han et problem når han kommer til et stup. Han spør selvsagt Fostolf Foss hva han skal gjøre.

-          Takket være at jeg spurte Villy Vinkel, vet jeg at jeg skal fosse rett ned, sier Fostolf. – Du trenger ikke være redd; det er bare å følge med meg.

-          Noen mener at Villy er litt for firkantet, men det er han selv helt uenig i. Alt blir jo mye lettere om ting er firkantete eller kvadratiske, sier han.

-          Men alle er ikke enige med Villy. Det meste som finnes i naturen er ikke slik. Ser vi oss om, har det meste andre former. Det hadde sikker vært greit om Hønhild Høne la firkantete egg; de hadde vært mye lettere å stable.

-          I det hele tatt er ikke Villy særlig begeistret for Sirius Sirkel og andre som ligner på Sirius. Sirius lager for eksempel bare tull når han er med på kakebaking, særlig når en kake skal skjæres i biter. Det blir bestandig noen som er misfornøyde med det kakestykket de får. Da er det mye lettere med en firkantet kake som kan deles i stykker som ser omtrent like ut. Hadde Villy fått bestemme, skulle det ikke vært lov til å lage runde kaker i det hele tatt.

-          Villy har snakket med Lovise Lovbok for å få en slutt på at noen er runde, men har ikke helt nådd frem.

-          Det går ikke an å lage lover om alt mulig, sier Lovise. – Du ser vel at jeg er tykk nok som jeg er?

-          Du er iallfall i vinkel, så det der burde du få til, mener Villy.

-          Men det er iallfall der saken står, og det ser ut til at det fremdeles kommer til å bli bakt runde kaker i fremtiden.

Rund, rand, rute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 726. Historien om Sølver Sølvskje

 

726. Historien om Sølver Sølvskje

-          Ikke noe er så fint som å bli født med sølvskje i munnen, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten ved siden av M.

-          Går det an, da? Å bli født med sølvskje i munnen?

-          Det er iallfall hva Sølver Sølvskje mener.

 

-          Dessverre er ikke alle like nøye med å pusse Sølver etter å ha tatt ham ut av munnen. Da blir det gjerne litt svarte flekker på skjebladet.

-          Jeg anløper, sier Sølver, - og det liker jeg absolutt ikke. Jeg tror det er mange som ikke har hørt om sølvpuss. Alt sølv trenger å pusses, og det er bedre med litt for mye enn for lite. Etter min mening har all opptattheten om slanking når det gjelder penger og mat slått inn når det gjelder sølvpuss også. Hadde jeg kunnet levd en gang til, tror jeg sannelig at jeg ville blitt i sølvgruvene i Kongsberg, men det var det ikke jeg som bestemte. Inne i fjellet hadde vi det godt, og der anløpet vi ikke mer enn det som var nødvendig.

-          Det er iallfall enda bra det ble slutt på å lage sølvpenger, for de ble aldri pusset. I Frankrike bruker de fremdeles ordet argent om sølv og penger enda de har sluttet med sølvpenger der også. Jeg har hørt at det skyldtes at sølvpengene ikke fant seg i at de ikke ble pusset.

-          Livet som sølvskje er ikke like lett bestandig. På den ene siden vil jeg gjerne bli brukt så ofte som mulig, men så er det den pussingen eller rettere sagt den manglende pussingen. Til jul blir jeg ofte gjort stas på. Da skal det helst være sølv på bordet om det er sølv i huset.

-          Hadde jeg fått bestemme, ville jeg helst blitt brukt hver eneste dag. Det beste jeg vet er nemlig desserter. Derfor er jeg glad jeg verken er kniv eller gaffel. De får sjelden smake det som virkelig er godt.

-          Noen mener at gull er mye finere enn sølv. Hvorfor har jeg aldri forstått. Jeg skjønner heller ikke hvorfor de som lager ting av sølv, helst liker å kalle seg for gullsmeder. Det er ikke så mange ting av gull de lager.

-          Av en eller annen grunn er sølvskjeene i dag mye mindre enn de skjeene som fantes for lenge siden. Jeg har lurt på om det skyldtes at folk ikke spiste så mye dessert den gangen. Det gikk helst i suppe eller grøt. Da var det nok mer om å gjøre å få i seg maten fort fremfor å kose seg.

-          Jeg har snakket med Suppleik Suppeterrin og Suppfinn Suppeøse om dette. Begge to er laget av sølv, men ingen av dem blir brukt særlig mye for tiden.

 

-          Grunnen til det er sikkert all pussingen, mener Suppleik. – Men alle burde jo vite at en god suppe smaker mye bedre om den blir servert fra suppeterriner av sølv. Fortsetter det slik, havner jeg nok på museum.

-          Det er kan hende et bra sted å være, sa Sølver Sølvskje. – Jeg har hørt at mange sølvmynter havner der. Da blir de i hvert fall pusset med jevne mellomrom slik at de kan ta seg ut i all sin prakt.

Sild, sølv, sute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

video 2021 september 3 paragliding oftenåsen steinkjer some wind