726. Historien om Sølver Sølvskje
- Ikke noe er så fint som å bli født med sølvskje i munnen, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten ved siden av M.
- Går det an, da? Å bli født med sølvskje i munnen?
- Det er iallfall hva Sølver Sølvskje mener.
- Dessverre er ikke alle like nøye med å pusse Sølver etter å ha tatt ham ut av munnen. Da blir det gjerne litt svarte flekker på skjebladet.
- Jeg anløper, sier Sølver, - og det liker jeg absolutt ikke. Jeg tror det er mange som ikke har hørt om sølvpuss. Alt sølv trenger å pusses, og det er bedre med litt for mye enn for lite. Etter min mening har all opptattheten om slanking når det gjelder penger og mat slått inn når det gjelder sølvpuss også. Hadde jeg kunnet levd en gang til, tror jeg sannelig at jeg ville blitt i sølvgruvene i Kongsberg, men det var det ikke jeg som bestemte. Inne i fjellet hadde vi det godt, og der anløpet vi ikke mer enn det som var nødvendig.
- Det er iallfall enda bra det ble slutt på å lage sølvpenger, for de ble aldri pusset. I Frankrike bruker de fremdeles ordet argent om sølv og penger enda de har sluttet med sølvpenger der også. Jeg har hørt at det skyldtes at sølvpengene ikke fant seg i at de ikke ble pusset.
- Livet som sølvskje er ikke like lett bestandig. På den ene siden vil jeg gjerne bli brukt så ofte som mulig, men så er det den pussingen eller rettere sagt den manglende pussingen. Til jul blir jeg ofte gjort stas på. Da skal det helst være sølv på bordet om det er sølv i huset.
- Hadde jeg fått bestemme, ville jeg helst blitt brukt hver eneste dag. Det beste jeg vet er nemlig desserter. Derfor er jeg glad jeg verken er kniv eller gaffel. De får sjelden smake det som virkelig er godt.
- Noen mener at gull er mye finere enn sølv. Hvorfor har jeg aldri forstått. Jeg skjønner heller ikke hvorfor de som lager ting av sølv, helst liker å kalle seg for gullsmeder. Det er ikke så mange ting av gull de lager.
- Av en eller annen grunn er sølvskjeene i dag mye mindre enn de skjeene som fantes for lenge siden. Jeg har lurt på om det skyldtes at folk ikke spiste så mye dessert den gangen. Det gikk helst i suppe eller grøt. Da var det nok mer om å gjøre å få i seg maten fort fremfor å kose seg.
- Jeg har snakket med Suppleik Suppeterrin og Suppfinn Suppeøse om dette. Begge to er laget av sølv, men ingen av dem blir brukt særlig mye for tiden.
- Grunnen til det er sikkert all pussingen, mener Suppleik. – Men alle burde jo vite at en god suppe smaker mye bedre om den blir servert fra suppeterriner av sølv. Fortsetter det slik, havner jeg nok på museum.
- Det er kan hende et bra sted å være, sa Sølver Sølvskje. – Jeg har hørt at mange sølvmynter havner der. Da blir de i hvert fall pusset med jevne mellomrom slik at de kan ta seg ut i all sin prakt.
Sild, sølv, sute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar