752. Historien om Idar Isbjørn
- I kveld skal jeg fortelle om Idar Isbjørn, sa fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M.
- Jeg husker du fortalte om Iselin Isbjørn for lenge siden, svarte M. – Det var hun som gikk i hi i Adventdalen på Svalbard lenge før første søndag i advent. Da gikk hun glipp av all julefeiringen.
- Idar bryr seg heller ikke så mye om jul. Han er mer opptatt av å spise seg stor og feit slik at han kan kose seg i hiet sitt i mørketiden. Selv om han sover bort store deler av vinteren, følger han med på det som skjer i verden. Han har hørt at han tilhører en såkalt truet dyreart, men forstår ikke helt hva det betyr. Han hørte av oldefaren sin at for sytti år siden skal det bare ha vært fem tusen isbjørn som vandret rundt i Arktis. Nå er det minst tjuefem tusen. Idar synes heller at menneskene skulle bekymre seg mer om seg selv. For tusen år siden skal det ikke ha vært mer enn hundre tusen nordmenn i Norge. Nå er det mer enn fem millioner. Idar er derfor veldig sikker på at menneskene må være en veldig truet dyreart.
- Hver sommer pleier alle isbjørnene som er flinke til å svømme å være med i den store svømmekonkurransen «Nordpolen rundt». Konkurransen er ikke så veldig alvorlig siden alle starter der de er.
- Idar pleier å veie omkring åtte hundre kilo når han legger i vei fra Adventdalen. Det fine er at det er midnattssol hele veien slik at han bare trenger å ta seg pauser for å finne mat underveis. Og mat er det nok av. Når han omsider er tilbake der han startet, har han lagt på seg hele to hundre kilo. Grunnen til at han vet det, er at noen glemte igjen en vekt på Svalbard et sted. Da vekten var i bruk, studerte Idar hvordan menneskene veide saker og ting. Hvorfor de gjorde det, forstod han ikke, men det var litt moro å se på viseren som rørte på seg hver gang han gikk opp på vekten.
- Idar husker godt den gangen for to år siden da han fant en hval som hadde drevet på land.
- Selv om han var med i svømmekonkurransen, tok han en pause hele to uker. Da var han så sprekkmett at det ikke var plass til en eneste munnfull til. Hvor mye han veide da, visste han ikke for vekten stod igjen på Svalbard.
- Noen ganger i svømmekonkurransen hadde det nok vært best å gå på land, men det blir stort sett alt for varmt når han har et slikt tykt spekklag. Når man er isbjørn, går det ikke an å ta av seg pelsen. Derfor trives Idar best med å svømme. Fortere går det også.
- Selv om det er fint å svømme rundt hele Nordpolen, er det ikke noe som er bedre enn å komme tilbake til Adventdalen. Der ble han født, og der har han den faste plassen hvor han graver seg hi for vinteren. Mens nordlyset leker over himmelen i klare netter, har Idar det godt og varmt under snøen.
Lek, lak, lute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar