751. Historien om Snøhild Snøsildre
- Alle tror at Snøhild Snøsildre elsker snø og kulde, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten ved siden av M.
- Ja, gjør hun ikke det? Hvorfor skulle hun ellers hete Snøhild Snøsildre?
- Hva Snøhild liker, er å være i nærheten av en snøfonn som smelter om sommeren. Da drypper det deilig og kaldt vann ned i nærheten av der hun holder til. Når Snjo Snøfonn ser at Snøhild titter frem, blir han enda ivrigere til å smelte.
- Det er ikke så rart, for vakrere blomst enn Snøhild skal man gå langt for å finne. Iallfall i fjellet. Det er mange som mener at grunnen til at Snjo Snøfonn smelter litt tilbake hver eneste sommer, er noe som kalles for global oppvarming. De som mener det, har forstått veldig lite. Hadde det ikke vært for Snøhild, ville Snjo holdt på snøen sin. Hvem ville ikke smelte når slike vakre blomster som snøsildrer titter frem?
- Når det lir litt utpå sommeren og det begynner å bli tørt i bakken, skal det ikke mer til enn at Snøhild sier at hun er tørst, så begynner Snjo å dryppe kaldt smeltevann. Slik er det hvert eneste år. Dess mer Snjo drypper, dess flere i snøsildrefamilien samler seg under ham. På riktig varme soldager i fjellet titter Snøgrim Snøsøte frem.
- Han er så vakker og blå at Snjo bare smelter enda mere. Og slik går sommerdagene i fjellet. Stadig vekk titter nye fjellblomster frem og krever vann. Det er sannelig ikke rart at Snjo blir mindre og mindre.
- For flere tusen år siden var det ingen blomster i høyfjellet. Da var det isbreer over alt, og det var ingen grunn til å smelte. Breene la bare på seg mer og mer helt til de kom langt sydpå og traff på blomster som ikke hadde rukket å skynde seg sørover. Det var da isbreene begynte å smelte og istiden tok slutt. Så enkelt var det.
- Det visste jeg ikke, sa M.
- Men så enkelt var det den gangen, svarte feen. – Blomstene ba så pent om vann og isbreene ga dem det de trengte. Hadde det ikke vært for Snøhild Snøsildre og alle vennene hennes, kunne det godt ha vært is og snø over alt, selv om sommeren.
- Hmm, sa M. – Det der vet jeg ikke helt om jeg tror på.
- Snøhild er iallfall sikker på at slik er det. Snjo Snøfonn begynner først å smelte skikkelig når hun titter frem og smiler til ham. Du har sikkert hørt om smil som varmer?
- Ja, men…
- Ikke noe men. Slik er det bare.
- Det skal ikke mer til enn et smil fra Snøhild før Snjo begynner å dryppe.
- Men hva med alle vitenskapsfolkene som mener at det er andre grunner til at Snjo Snøfonn smelter.
- De får holde på med sitt. Det er ikke nødvendigvis sant det som alle mener. Hva som stemmer, vil fremtiden vise.
Dermed trakk fru Fantasia dynen opp til nesetippen til M.
Sildrine, sildrane, sildrute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar