739. Historien om Simen Sidensvans
- Simen Sidensvans mener selv han er den kjekkeste karen i skogen, sa fru Fantasia da hun kom inn til M. - La oss ta en tur ut og hilse på ham. Vi drar med en gang. Han sitter forresten i trærne rett utenfor, så det er ikke lange veien.
- Er det han som sitter der i rognebærtrærne sammen med mange andre fugler, spurte M.
- Ja, sannelig, sa feen. - Der har vi ham. Rognebær er noe av det beste han vet. Noen sier han kan spise mer enn sin egen vekt av rognebær hver eneste dag.
- Det hadde ikke jeg greid, sa M. – Surere bær enn rognebær har jeg aldri smakt.
- Sure, kvitret Simen Sidensvans. – De er ikke sure i det hele tatt, synes jeg.
Han ristet på fjærbusken han hadde på hodet.
- Jeg vet ikke hvor lenge jeg tør sitte her og spise. Dere skulle vel aldri ha sett Sprong Spurvehauk? Han og familien hans er aldri langt borte når vi sidensvanser kommer flygende i store flokker.
- Nei, jeg er akkurat kommet ut, svarte M. – Men jeg lurer på en ting. Hvordan har det seg at du har slike fine fjær? Det er ikke mange fugler som er så pene som deg.
- Takk for det, sa Simen. – Jo det skal jeg fortelle deg. Det har seg nemlig slik at vi sidensvanser har en avtale med silkesommerfuglene. En gang for lenge siden lovet vi ikke å spise dem og larvene deres hvis de ville spinne fine fjær til oss. Siden er et annet ord for silke.
- Det visste jeg ikke, sa M.
- Hver eneste sommer skifter jeg mesteparten av fjærene mine. Om høsten har jeg den fineste silkedrakt det går an å tenke seg. Bare se på meg nå. Jeg er sikker på at du ikke har sett mange fugler som ser ut som meg. Det er ingen som vet det, men silkesommerfuglene kommer flygende fra Kina om sommeren til nord i Russland der jeg pleier å holde til. Silken larvene lager, blir vevet til de fineste fjær det går an å tenke seg.
- Til og med mange fluefiskere beundrer fjærene min og spør om de kan få låne noen for å binde fiskefluer. Som regel sier jeg nei, men Finn Fisker får låne når han spør. Det er ingen som kan lage slike fine fluer som Finn. Det har jeg sett når jeg kommer tilbake neste sommer. Det er sannelig ikke rart at Finn har slik fiskelykke. Noen mener at det er bare flaks når Finn får mye mer fisk enn de fleste andre, men jeg vet at det skyldes de fjærene han får låne av meg.
- Som takk for hjelpen har Finn Fisker plantet mange rognebærtrær rundt omkring der han bor. Før vokste det asaltrær mange steder, men dem har han hugget ned og plantet rogn i stedet. Bærene til asal er nemlig akkurat litt for store for oss sidensvanser til å svelge hele. Jeg vet ikke hvor mange av oss som har satt dem i halsen og blitt kvalt. Selv prøver jeg så godt jeg kan å holde meg unna asalbær, men når rognebærene er slutt, er det ikke lett å la være å spise dem.
- Kanskje du vil ha noen druer i kveld, spurte M. – Det tror jeg er mat for sidensvanser.
- Takk skal du ha, sa Simen og viftet med svansen på toppen av hodet.
Svins, svans, svute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar