745. Historien om Marit Marimjelle
- Marit Marimjelle er en uanselig liten plante, og det er hennes tur til å få en historie i kveld, sa fru Fantasia og slo seg ned ved siden av M.
- Hun vokser gjerne i skogen og er lett å overse.
- Jeg tror jeg har sett henne likevel, sa M.
- I andre land kalles hun for kuhvete. Det sies at kuene er veldig glade i Marit og at smøret og melken blir gulere når de har beitet på marimjelle. Nå er det ikke lenger så vanlig at kuene går og beiter i utmarka, så nå er melken hvitere enn den var før. Jeg vet at setersmør og spesielt seterrømme hadde en tydeligere gulfarge før.
- Men Marit Marimjelle synes det er helt greit at hun får stå mer i fred. Det var i grunnen vemmelig å få en stor, våt kutunge rundt seg og bli rykket opp.
- Det hadde jeg også syntes. Jeg er blitt slikket av kuer noen ganger, og det er skikkelig vått, sa M.
- Det fine med å være så liten, synes Marit, er at det knapt nok er noen som legger merke til henne. Hun vokser ikke i store tepper slik som Wilfred Hvitveis, men står aldri helt alene likevel. Før var det noen som sa hun hørte til maskeblomstfamilien, men plutselig ble hun puttet i snylterotfamilien. Det var jo helt uhørt å ta så feil, synes Marit. Noen burde jo tatt en titt på røttene hennes, ikke bare sett på blomsten. Nei, det går ikke bestandig an å stole på vitenskapsfolkene. Marit har lagt merke til at når det er tobeininger på blåbærtur i skogen, snakker de rett som det er om at værmeldingen var feil igjen. Det skulle være sol hele dagen, men så begynner det å regne.
- Martin Maur er en av vennene at til Marit. Han hjelper henne nemlig med å frakte frøene hennes rundt i skogen slik at hun kan flytte til nye plasser. Martin har nemlig hele tiden visst at Marit liker å snylte litt på andre planter. Hadde bare vitenskapsfolkene lyttet mer til Marin, ville de funnet ut akkurat det, men de har hatt det alt for travelt. Det er nok grunnen til at de stadig oppdager nye arter bare de setter seg ned og tar det litt mer med ro.
- Egentlig hadde Marit Maribjelle til etternavn før, men så er det slik at både b og m uttales med leppene. Siden m-en kom først i navnet, så ble det til at hun ble hetende Marimjelle. Det er litt dumt, synes Marit, for alle kan jo se at hun ligner på en bjelle, ikke på en mjelle.
- Hva er en mjelle for noe rart, måtte M spørre.
- Nå spør du mer enn jeg kan svare, sa feen. - Noen sier at navnet kommer av at folk trodde at kuene melket mer når de spiste mjelle. Marit kalles også for marimjelt. I fjellet vokser det setermjelt som kuene også liker å spise.
- Severin Setermjelt hører til erteblomstfamilien, og de to kjenner ikke hverandre annet gjennom kuene som går og beiter på begge to.
- Nei, nå ble jeg litt søvnig, sa M. – Jeg går litt i surr med dette her med melk, mjelle og mjelt. Nå vil jeg sove.
Mjell, mjalt, mjute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar