746. Historien om Kristine Kransekake
- Er det ikke snart tid for å lage meg, tenker Kristine Kransekake når det nærmer seg jul.
Fru Fantasia satte seg ved siden av M på sengekanten.
- Hvordan kan hun tenke noe i det hele tatt når hun ikke er laget, spurte M. Det går vel ikke an?
- Det er mange som sier at det er mer mellom himmel og jord enn vi forstår, så hvem vet. Kan hende er det sjelen til Kristine Kransekake som er igjen i kransekakeformene og tenker helt for seg selv?
- Kan kransekaker ha sjel?
- Det er ingen som helt vet hva sjelen er for noe rart, men noen mener at det er noe som er skilt fra kroppen. En lege som het Duncan MacDougall mente at han fant ut i 1907 at sjelen veide akkurat 21,3 gram. Men hva var det egentlig jeg skulle fortelle? Jo, det var historien om Kristine Kransekake. Når hun tenkte før hun var laget at nå var det tid for kransekakebaking, da er hun jo nødt til å ha en eller annen slags sjel. Ikke sant?
M nikket
- Men det er jo bare en historie du forteller. Jeg tror nok du dikter opp alt sammen. Likevel vil jeg høre mer. Fortell!
- Ja, da fortsetter jeg. Kristine Kransekake, som ikke var laget ennå, lurte på når kransekakedeigen, som heller ikke var laget, skulle legges i formene og stekes. Gregers Gran som skulle bli juletre, stod fremdeles ute i skogen, mens julepynten og juletrelysene fra i fjor lå i esker i skapet og var fulle av forventning. De første julekakene var allerede i boks og veggene til pepperkakehuset var ferdig og lå bare ventet på å bli satt sammen. Om natten drømte Kristin Kransekake, eller sjelen hennes, om at hun stod ferdigpyntet på bordet på selveste julaften.
- I drømmen hadde noen vært så frekke at de allerede hadde stjålet noen ringer av henne. Det var noen som skulle gå til toppen av Galdhøpiggen som ville ha med seg litt ekstra niste for å spise på toppen av fjellet. Da var det ikke annet enn kransekake som dugde. Egentlig ville de ha med seg hele Kristine Kransekake, men hun tok for stor plass i sekken. Derfor fant de ut at hvis de tok tredjehver ring, kunne de legge ringene inni hverandre slik at det ble en flat pakke. Det var bare det at de var tre stykker som skulle til topps. Når alle tok tredjehver ring, ble det ingen ringer igjen, bare noen kakesmuler og litt glasur igjen på fatet.
- Heldigvis var det bare en drøm. Det var endelig bra, for Kristine Kransekake syntes det var mer et mareritt. Hva hadde hun å gjøre oppe på Galdhøpiggen? Å bli spist der oppe like før jul var veldig kaldt. I grunnen var det like greit at hun ikke var bakt ennå.
- Etter å ha drømt denne drømmen, forstod hun at det var en grunn til at hun ble bakt helt til slutt oppunder jul. Alle elsker kransekake, og kransekaken er den først av kakene som blir spist opp.
- Kanskje Kristine Kransekake har en sjel likevel, mumlet M for seg selv før hun sovnet.
Krins, Krans, krute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar